Markedsøkonomiens virkninger
The hesitant hand : taming self-interest in the history of economic ideas er skrevet av Steven G. Medema, professor i økonomi ved University of Colorado Denver. Temaet er hvordan eller hvorvidt vår egeninteresse i markedet kan forenes med det å skape et godt samfunn.
Boken gir en bred innfallsvinkel til hvordan økonomisk teori har sett på markedsøkonomiens virkninger de siste 150-200 år. Den forteller oss noe om hvilke forutsetninger om individuell adferd og hvilke institusjonelle betingelser som økonomisk teori bygger på.
"Den usynlige hånd"
Forfatterens utgangspunkt er begrepet ’den usynlige hånd’ fra Adam Smith. I Nasjonenes Velstand fra 1776 så Smith for seg hvordan tilbuds- og etterspørselskreftene i markedet ville lede til et optimalt økonomisk resultat for et land. Bak dette sto aktører som søkte å oppnå det som var best for dem selv. Ifølge Smith var det ikke av spesiell omsorg for deg at slakteren og bakeren leverte deg gode varer, men heller fordi de ville lykkes i markedet.
Smiths tanker fikk stor innvirkning i ettertid, skriver Medema. Klassiske engelske økonomer på 1800-tallet så på markedene som selvregulerende, og man gikk inn for at staten i størst mulig grad burde holde seg unna disse.
Skepsis
Forfatteren redegjør deretter for hvordan man senere på 1800-tallet ble mer skeptisk til at egeninteresse og uregulerte markeder uten videre kunne harmoniseres med samfunnets interesser. John Stuart Mill, Alfred Marshall og filosofen Henry Sidgwick er navn som trekkes fram i denne forbindelse.
Teoriene til A. C. Pigou om sprik mellom hva som er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt tas opp. Et kjent eksempel er bedriften som via sin produksjonsvirksomhet forurenser omgivelsene. Staten burde da gripe inn ved å pålegge den en avgift som tilsvarte de kostnadene (negative eksterne effektene) som ble påført samfunnet, ifølge Pigou.
Pendelen svinger igjen
Fra 1960-tallet svingte imidlertid pendelen nok en gang tilbake i retning av å nedtone statens rolle. Ikke minst Chicago-økonomer som Milton Friedman spilte en viktig rolle her. I vulgærformen ble som kjent dette dramatisert gjennom Gordon Gekkos uttalelse ’Greed is good’ i filmen Wall Street. Medema tar imidlertid avstand fra at man i økonomisk teori har tolket egeninteresse på denne måten.
Forfatteren beskriver på en fascinerende måte hvordan Chicago-økonomene opprinnelig hadde hatt sans for Pigou, men senere ble overbevist av den britiskfødte økonomen Ronald H. Coase om at eksternalitsproblemet måtte ses som et gjensidig forhold mellom ulike parter eller interesser. Det kunne under visse forutsetninger heller tenkes løst gjennom forhandlinger eller transaksjoner mellom private aktører.
Det kan kanskje ses analogt til en rettssak hvor ulike parter står mot hverandre, og hvor man ikke kan gi den ene eller andre parten rett i utgangspunktet. Ifølge Coase var det slik at egeninteresse ikke bare kunne føre til markedsvikt, men også til styringssvikt. Det å legge en avgift på en bedrift kunne også gi uheldige effekter, og måtte dermed avveies mot andre løsninger for å oppnå målet om størst mulig velferd i samfunnet.
Nyanserende teorier
Til slutt i boka peker Medema på at sammen med den store vekt på egeninteressens virkninger innen økonomisk teori ser nyere retninger som experimental economics, bounded rationality, behaviour economics og neuroeconomics på individenes valg som langt mer komplekse enn hva som går fram av den økonomiske modellen om rasjonelle aktører som dominerte økonomisk analyse i siste tredjedel av det 20. århundre.
Du kan låne boka på biblioteket (vi har den som e-bok også)
Tidligere anbefalinger
Er du faglig ansatt på BI og har lest god sakprosa du vil anbefale?
Vi publiserer ditt tips! Send til 
Oppdatert: 16.06.11, MZ
