Thinking, Fast and Slow av Daniel Kahneman
Temaet i Thinking, Fast and Slow av psykologen Daniel Kahneman er hvordan vi tenker og handler i ulike situasjoner, ikke minst i det økonomiske liv. Forfatteren ble tildelt Nobels minnepris i økonomi i 2002 for sitt arbeid om dette. I boken gir han en oppsummering av sin mangeårige forskning som ble gjort i et stimulerende samarbeid med den avdøde kollega og venn Amos Tversky.
Ortodoks økonomisk teori bygger på at aktørene er rasjonelle i sin adferd. Det innebærer at en forutsettes å ha klare og konsistente preferanser og full informasjon, og slik alltid velger det beste alternativet gitt de ressursbegrensninger som er tilstede. Aktørene søker altså hele tiden å gjøre det som er best for dem. De er det som betegnes som homo economicus.
To måter å tenke og reagere på
Kahneman skriver at dette synet på rasjonalitet aldri ble tatt for gitt i hans forskningsmiljø. Han hevder at vi heller er preget av to ulike måter å tenke og reagere på; en mer intuitiv og ureflektert som han kaller system 1 og en mer resonnerende og reflektert som han kaller system 2. Begge to ses på som nødvendige. System 1 bygger på alt hva vi har av erfaringer gjennom livet og reagerer raskt og spontant. System 2 er mer langsom og benyttes når hjernen ikke umiddelbart klarer å finne et svar, men må kalkulere seg fram til dette. Gjennom system 1 oppfattes fort hva det betyr når et ansiktsutrykk utviser skepsis. Når vi blir bedt om å gi svaret på et regnestykke, må de fleste av oss benytte system 2
Et problem er at vi i system 1 ofte styres av ’cognitive biases’, dvs. man har fått et feilaktig og ubevisst første inntrykk, framkalt av distraherende faktorer, fordommer osv. Dessverre er vi noen ganger for ”late”, eller vi blir fort for trøtte til å ta i bruk system 2 til den nødvendige korreksjon, noe Kahneman kaller ’ego depletion’. Mange som er blitt utsatt for smarte og manipulerende rådgivere av strukturerte spareprodukter og av selgere av time-share leiligheter i Syden vil sannsynligvis kjenne seg igjen i denne delen av hans teorier.
Eksempler
Et eksempel fra boken på at distraherende og irrelevante faktorer kan slå ut var at forskerne i et eksperiment fant at butikknaskere fikk lengre straffer om dommerne på forhånd var blitt eksponert for tilfeldige høye tall. Et annet var at mange intervjuobjekter (i farten) svarte to på spørsmålet om hvor mange av hvert dyr Moses (!) hadde med seg i arken. Et tredje var det såkalte Linda-problemet som viste at man ofte bommet på elementære statistiske kjensgjerninger. Deltakerne i et av de mange psykologiske eksperimentene ble først fortalt om en ung og intelligent kvinne som var dypt engasjert i spørsmål som gjaldt diskriminering og sosial urettferdighet. Etterpå ble de spurt om hva de trodde var mest sannsynlig; a) at Linda var en bankfunksjonær, eller b) at hun var en feministisk bankfunksjonær. Selv blant masterstudenter som hadde hatt statistikk som fag, bommet 85% på dette spørsmålet. De så vekk fra at det første alternativet hadde langt større sannsynlighet, da jo enhver feministisk bankfunksjonær også er en bankfunksjonær. Det å føye til denne detaljen, vil bare redusere sannsynligheten.
Tendens til overoptimisme
Kahnemann sin måte å beskrive adferd på kalles "prospect theory", og det var denne han først og fremst fikk nobelprisen for. Boken inneholder et utall av spennende eksempler. La meg bare trekke fram ett til, nemlig det han kaller ’the planning fallacy’. Det ble nemlig funnet en tendens til overoptimisme når det gjelder framtiden. Folk undervurderer systematisk kostnadene ved å sette i gang et nytt prosjekt. Når man byttet ut sitt kjøkken, ble kostnadsanslaget blant folk i USA i snitt satt til 18.000 dollar. De faktiske kostnadene endte imidlertid opp med over dobbelt så mye.
Denne overoptimisme blir ikke sett på som noe utelukkende negativt. Uten en viss optimisme, vil det ikke være lett å leve et lykkelig liv, skriver Kahneman. Og uten den ville neppe mange entreprenører sette i gang med risikable prosjekter som etterhvert kommer alle til gode, føyer han til.
Boken er fascinerende og spennende. Kanskje gjelder det derfor ikke å gå i den fellen som Kahneman så grundig advarer mot, nemlig å unnlate å koble inn system 2 i stor nok grad under lesningen.
Du kan låne boka på biblioteket
Tidligere anbefalinger
Er du faglig ansatt på BI og har lest god sakprosa du vil anbefale?
Vi publiserer ditt tips! Send til 
Oppdatert: 07.02.12, MZ
