Enerett brukes som en felles betegnelse om de eksklusive økonomiske rettigheter åndsverkloven gir den som skaper et åndsverk. Den omfatter eksemplarfremstilling og det å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. For bruk som omfattes av eneretten, må det inngås avtale med rettighetshaver. I praksis vil rettigheter ofte være delvis overdratt til en produsent eller utgiver. En forfatter kan for eksempel gjerne ha overdratt retten til publisering av en bok eller fagartikkel til et forlag.
Din opphavsrett på Internett: Med henvisning til åndsverkslovens §2 kan du legge dine egne verk ut på din egen hjemmeside, om du ikke har inngått avtale med en utgiver som krever eksklusivitet. Sjekk egne avtaler. Les mer.
Opphavsretten kan splittes opp. En ansatt vil i visse tilfeller dele opphavsretten med arbeidsgiver. Dette dreier seg særlig om enklere undervisningsmateriale, eksamensoppgaver, løsningsforslag og sensorveiledninger samt administrativt materiale.
Dette er regulert gjennom BIs lokale Særavtale (se Bikuben / Personal) og gjennom det som i norsk jus kalles ”den ulovfestede hovedregelen om overgang av opphavsrett til åndsverk skapt i arbeidsforhold”. (Vigen, Bernhard. 2001. Arbeidstakeres opphavsrett. Oslo: Universitetsforl. )
Kopinor er interesseorganet for rettighetshavere til åndsverk, og representerer opphavsmenn og utgivere til stoff i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner. Se Kopinors medlemsorganisasjoner.
Kommentarer til: 
Oppdatert 10.01.12, OAS
