Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Autentiske ledere lykkes

6. juni 2011 - Av Ragnild Kvålshaugen

Du trenger ikke å være superhelt for å lykkes som leder. Du kommer langt ved å utvikle en lederstil basert på den du er, skriver Ragnhild Kvålshaugen ved BI.

KOMMENTAR: Ragnhild Kvålshaugen om ledelse

Det finnes et uttall av oppskrifter på hva ledere skal være og hva de skal gjøre.

Effektive ledere skal være beslutningsdyktige, gode til å motivere, kunnskapsrike, støttekontakt for de ansatte, gode til å informere og kommunisere, sosiale, strategiske, innovative, målrettede, åpen for innspill og ideer, gode til å følge opp og ikke for temperamentsfull.

Finnes slike superhelter i virkeligheten? Kanskje en og annen her og der, men langt fra så mange som trengs for å fylle lederbehovet i norsk næringsliv og offentlig forvaltning. Det er imidlertid håp selv om du ikke skulle leve opp til alle kravene.

Ledelsesforskningen ser ut til å bevege seg mer bort fra trekkegenskaper ved ledere til å studere relasjoner mellom ledere og ansatte og andre aktører som ledere har relasjoner til.

En populær definisjon av ledelse er å få til noe gjennom andre - og det kan du klare uten å være superhelt.  Hvordan kan du som leder påvirke andre?

Den mest kjente måten er gjennom karismatisk ledelse, dvs. ledere som har en personlighet som er sjarmerende og har en magnetisk tiltrekning på andre og som gjennom å bruke denne tiltrekningskraften motiverer andre til å følge dem.

Ledere som er "hel ved"

Nyere ledelsesforskning har identifisert en annen form for ledelse som gjør at man følger lederen. Dette kalles autentisk ledelse, dvs. at lederen fremstår som troverdig, tydelig og de ansatte har en klar formening av hva de forvente av sin leder. Vi har et godt norsk begrep på dette og det er å være ”hel ved”.

Autentisk ledelse handler om at du leder ut i fra den personen du er, både personlig og kompetansemessig. Du er imidlertid tydelig og bevisst på hva som er dine styrker og svakheter, dvs. du er en person som alle dine ansatte, og ikke en superhelt uten noen svakheter. Du anerkjenner og aksepterer at du ikke kan være like god til alt.

 Det betyr ikke at du neglisjerer det du selv ikke er god på, men du er tydelig overfor andre på det. Slik fremstår autentiske ledere som tydelige. Klart lederskap er absolutt noen som etterlyses i norsk næringsliv.

Videre anerkjennes det at du som fersk leder ikke nødvendigvis vet hva ditt autentiske leder-jeg er. Både forskere og praktikere har lenge påpekt at ledelse er noe som læres gjennom erfaring - selv om noen i utgangspunktet har større talent for ledelse enn andre.

Det betyr at din autentiske ledelse med aktiv refleksjon og læring blir mer tydelig etter hvert som du får mer ledererfaring. Sagt enkelt – det er viktig læring i både seire og feiltrinn som leder, noen hevder sågar at om du ikke har ”gått på trynet” så blir du ikke en bedre leder.

Håp for ledere

I dette ligger det også et håp. Ledelse kan læres så lenge du har ønske og evne til å utvikle din egen lederkompetanse. Her snakker vi ikke nødvendigvis om avanserte lederutviklingskurs.

Det kan være like effektivt å sette seg ned å tenke igjennom hva du får til og hva du synes er vanskelig som leder og reflektere over hvorfor i forhold til den personen du er.

Det kan også være svært nyttig å få feedback fra personer du leder eller som på andre måter har noe med deg å gjøre i forhold til hva de vurderer som dine sterke og svake sider. Det kan godt hende du blir overrasket!

Autentisk ledelse handler om å finne din lederstil og være den personen du er – også i ledergjerningen. Slik fremstår du som tydelige, troverdig og folk vet hva de forvente av deg. I tillegg er en lederjobb krevende nok om du ikke også skal være en annen enn den du er.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 10/2011.

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

 

Kommentarer

    • auto" target="_blank">http://www.topinsurproviders.net/">auto insurance quote =-DD propecia" target="_blank">http://www.prowomanprochoice.org/">propecia zyban celebrex acyclovir and vioxx %-[[[

    • Arjay
    • 16. august 2012 08:37
    • Intressant och roligt skrveit!Genom denna text se4tts fingret pe5 ne5got essentiellt i den europeiska etnocentrismens historia. Ve5r etniska medvetenhet har innan, le5t se4ga, 1800-talet alltid varit implicit. Etnomasochister pe5visar ofta glatt faktumet att nationalstatsbyggandet pe5bf6rjades ff6rst pe5 1800-talet och de4rff6r drar de slutsatsen att ideologin som sprang ur det bf6r ff6rpassas till den tiden. Ett exempel pe5 se5dan misskreditering av nationalismen e4r the invention of tradition som den brittiske marxistiske historikern Eric Hobsbawm talar om. Det bf6r noteras att denna kritik kan vara legitim mot nationalstatsnationalismen, men inte identite4rismen e4r evig i sin natur.Le5t oss ta ett exempel pe5 den implicita etniska medvetenheten. Ne4r den holle4ndska rene4ssanshumanisten Erasmus Roterodamus talade om att han var en ve4rldsmedborgare, syftade han inte alls pe5 att att han var medborgare i fre4mmande kontinenter som Asien och Afrika. Den mentala sfe4ren ff6r europe9er stre4ckte sig inte utanff6r Europa vid den tidpunkten, vilket innebar att han menade att hans identitet var europe9, inte kosmopolit. Att citatet sedan anff6rs av humanister ff6r att legitimera en kosmopolitisk agenda e4r en annan sak.

    • Trie
    • 05. august 2012 21:35