KOMMENTAR: Gudmund Hernes om USA
Som 14-åring hadde jeg en raptus der jeg leste alt av Jack London. Senere har jeg mange ganger dratt på en pilegrimsferd til stedet i California der han slo seg ned og bygget sitt Wolf House – som brant ned akkurat da det sto ferdig.
Ruinen ligger nå i Jack London State Park, i området han beskrev i romanen Månedalen. Han og hans kone Charmian hviler under en nedgrodd gravstein der. Dalens egentlige navn er Sonoma, det gamle indianske ordet for Månedalen – i dag mest kjent for sin vin. Og smatt på selve ordet Sonoma – det er et fonetisk sukkertøy!
Symbol på forfall
I april kom meldingen om at parken – sammen med halvparten av Californias øvrige naturparker – skal stenges: De offentlige budsjettene skal kuttes.
Det er et eksempel så godt som noe på det generelle forfallet i dagens amerikanske samfunn – også det lille museet over Jack London står til forfalls.
Hva har skjedd med dette landet? For i California og andre stater er det ikke bare bevilgninger til parker som kuttes, men også til skoler og universiteter – ja, alle offentlige budsjetter skjæres ned.
Og som en detalj: For 25 år siden gikk elleve prosent av staten Californias budsjett til universiteter og fire prosent til fengsler. I fjor var tallet 9,5 prosent til fengsler og 5,7 til universiteter.
Dette har skjedd i USA
Her er noe av det som har skjedd i USA de senere år:
- Fra 2007 er arbeidsledigheten økt til nær ti prosent. Om lag 14 millioner står uten jobb – i tillegg har 12 millioner gitt opp å søke jobb. Til sammen gir det et tall som svarer til Nordens hele befolkning. I desember 2007 tok det i snitt drøyt 16 uker for ledige å finne en ny jobb – nå tar det drøyt 40.
- Fra 2007 har medianinntekten falt med nesten ti prosent – tilbake til samme nivå som i 1996. Ledige som kommer i jobb får lønnen kuttet med i snitt 17,5 prosent.
- Bankene er reddet etter boligkrisen, men stadig flere familier mister sine hjem – tusener er kastet ut av husene sine.
- Fattigdommen øker stadig: Offisielt faller nå 46,2 millioner under fattigdomsgrensen – det høyeste tall siden målingene begynte for 52 år siden.
- Alle negative indikatorer slår sterkest ut for minoriteter og dem som ligger nederst på rangstigen.
Utsiktene er dystre – USA er inne i de syv magre år – ja, et helt tiår kan gå tapt: For hver måned som arbeidsledig, desto vanskeligere å komme tilbake til arbeidsmarkedet. USA kan få en ny permanent underklasse.
Brusten drøm
Men de rike gjør det bra! De rikeste – bare én prosent – har 24 prosent av inntektene og hele 40 prosent av formuen i landet. Og de rikeste betaler forholdsmessig mindre skatt enn vanlige folk – skattesystemet er regressivt.
Kort sagt: Den amerikanske drømmen om at man kunne forme sitt eget liv og bedre den neste generasjonens liv, er brusten.
Krisen er skapt
Krisen er ikke noe som har skjedd – krisen er skapt. Den skyldes fremfor noe den konservative politikken som ble gjennomført under George W. Bush: Han etterlot seg i januar 2009 to kriger, en spekulasjonsboble, avregulering, svære budsjettunderskudd og økonomisk kollaps.
Men røttene går lenger tilbake. En av tesene i Ronald Reagans tiltredelsestale som president i 1981 lød: Government is not the solution to our problem; government is the problem.
Et tiår senere akselererte forfallet i politisk kultur da den konservative Newt Gingrich ble leder av Representantenes hus etter at republikanerne fikk flertall der i 1994: Han fikk stengt hele det amerikanske regjeringsapparatet en måneds tid ved å skru av pengekranen.
Det er en utpressingslinje som er fulgt også flere ganger det siste året etter at den høyrepopulistiske Tea Party-bevegelsen langt på vei har kapret det republikanske partiet.
Det høyrepopulistiske programmet for USA er, enkelt sagt, å bryte ned det USA har av velferdsordninger, fjerne reguleringer og kutte skatter – som finansierer helse, utdannelse, naturvern og forskning.
Ja, mange av høyrepopulistene fornekter også forskningens resultater – for eksempel om utviklingslære, klimaendring og global oppvarming. Like fundamentalistisk er den økonomiske teorien de står for: Det ondes opphav er offentlige utgifter. Programmet er, enkelt sagt: Alle må ta hånd om seg selv!
Dystre utsikter
Dermed er håpet om en politikk som kan bedre situasjonen for det store flertall i USA – det som den nye grasrotbevegelsen Okkuper Wall Street kaller «de 99 prosentene» – svært dyster.
Det viktigste for republikanerne nå er å påføre president Barack Obama nederlag – ikke å løse landets problemer. Den 11. oktober ble hans krisepakke på 447 milliarder dollar for å redusere ledigheten nedstemt. Utsiktene er mørke.
Jack London var humanist og utopisk sosialist. I dag ville han kanskje sagt at selv i Månedalen har månen gått ned.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 21. oktober 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
