Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Hjernevask på jobben

30. oktober 2012 - Av Jan Ketil Arnulf

Coaching kan være et gode for ansatte, men også ren hjernevask om det brukes til kontroll, advarer Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Coaching er utbredt i norsk arbeidsliv, både som lederstil og personlig veiledning.

I et kapitalistisk samfunn er alle fri til å selge sin arbeidskraft til høystbydende. Både arbeidstaker og arbeidsgiver har felles interesse av at kontrakten baseres på mer enn ren økonomi.

  • Mennesker ønsker seg arbeid som gir identitet, selvrespekt, utvikling og en følelse av å bidra i samfunnet.
  • Arbeidsgiveren ønsker seg entusiasme og innsatsvilje på vegne av organisasjonen.

Skjørt fellesskap

Det mentale fellesskapet mellom organisasjon og medarbeider er skjørt. Arbeidsgiversiden manes til skepsis overfor arbeidstakere. Arbeidstakerne kan legge skillet mellom arbeid og kapital til grunn for tanker om klassekamp.

Begge parter krever ulike former for kontroll for ikke å bli lurt. Kontrollformene er oftest begrenset til rene kontraktsforhold.

Det tradisjonelle stemplingsuret kontrollerer arbeidstid mot utbetalt lønn. Produktivitet, kvalitet og salg er andre former for kontroll.

Tariffavtaler, fagforeninger og lovverket gir arbeidstakerne muligheter til motkontroll. Alt innenfor avtaleverket.

Kontroll gjennom coaching

Men hva med forhold utenfor kontrakten? Kan arbeidsgiver kontrollere medarbeidernes virkelighetsoppfatning gjennom psykologiske påvirkningsteknikker som coaching eller coachende lederstil?

Personlig veiledning kan være et gode, men lar seg utnytte til kontroll.

Forfatteren Barbara Ehrenreich har tatt et knallhardt oppgjør med hvordan krav til «positiv tenkning» har underminert amerikansk arbeidsliv. Nestoren i organisasjonspsykologi, Edgar Schein, sier rett ut at hvis en coach rapporterer til medarbeiderens sjef, er det ikke coaching, men hjernevask.

Ledelse skaper oppslutning ved å mobilisere felles verdier, ikke ved hjernevask.

Norsk arbeidsliv har levd godt med fri meningsutveksling i mange år. Dette er en uvurderlig verdi som kan mobiliseres av modige ledere som ønsker robuste og tilpasningsdyktige organisasjoner.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar 30. oktober 2012 under vignetten "Tett på" i Dagsavisens temaseksjon for Arbeid og utdanning.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til . Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

    • En profesjonell ledercoach rapporterer aldri innholdet i en coachingsamtale til coachees leder. Om det forekommer så er det selvsagt å diskvalifisere seg fullstendig. Imidlertid, vi som lever av Executive coaching rapporterer naturlig nok til kunden fra tid til annen at samtaler har funnet sted. Men hvordan håndterer vi at en coachee i en samtale innrømmer kriminelle forhold, eller grove brudd på arbeidsavtalen? Ofte vil det være riktig å få coachee til å melde seg selv.

    • Per-Egill Frostmann
    • 30. oktober 2012 21:08