KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om samfunnsøkonomi
I Norge er veksten god, ledigheten er lav og inntjeningen i bedriftene er økende. Faktisk ble fjoråret det tredje beste året siden 1995 for Norges 500 største bedrifter, ifølge DN 500-listen publisert 25. juni 2012 (Dagens Næringslivs oversikt over Norges 500 største bedrifter).
Stormer i verden
Hva forklarer at det går så godt i Norge, mens det stormer i resten av verden, da særlig i Europa og USA?
Rekordhøye priser for både olje og gass kan forklare mye av den kraftige veksten i inntjeningen, som gjør seg særlig gjeldende i oljeselskapene. Dette har igjen økt investeringsviljen på norsk sokkel kraftig og gitt gode tider for virksomheter som er knyttet til olje- og gassektoren.
Men oljesektoren har også store ringvirkninger til Fastlands-Norge, gjennom økt etterspørsel etter andre varer og tjenester, noe som holder sysselsetting oppe. Veksten i fastlandsøkonomien er lavere enn i oljesektoren, men den er langt høyere enn i resten av Europa eller USA.
På toppen av dette er offentlig sektor en viktig drivkraft som holder sysselsettingen og veksten i fastlandsøkonomien gående. Den økte oljepengebruken gjør at bidraget fra staten til norsk økonomi blir ekspansivt, slik det har vært i alle årene etter finanskrisen.
Oljelandet i Norge har det godt
Sammenligner vi dette med de massive budsjettkuttene og innstrammingene som Europa og USA står overfor, blir det mer og mer tydelig hvor utrolig godt stilt oljelandet Norge er.
Så der er vi, i stormens øye. Lave importpriser, høye eksportpriser og en sterk reallønnsvekst har gitt den i global sammenheng vesle norske befolkning en levestandard langt høyere enn folk i andre land oppnår.
Med en rekordlav nominell styringsrente på 1,5 prosent, tilpasset stormen der ute, er det ikke rart den norske husholdningen føler at de har penger å bruke. Men hvor lenge kan vi holde oss i denne posisjonen?
Motoren i norsk økonomi
Skal vi forstå noe av Norges suksess og etterhvert kanskje utfordringer må vi også forstå hva som har drevet opp oljeprisen - selve «motoren» i norsk økonomi.
Mens det tidligere var bortfall av produksjonskapasitet som sendte oljeprisen til værs, har økt etterspørsel etter olje fra hurtigvoksende asiatiske land som Kina og India drevet oljeprisen oppover det siste tiåret.
Faktisk har ingen annen region påvirket oljeprisen så kraftig det siste tiåret som etterspørselen fra Asia, noe jeg omtalte i en kronikk her i DN i mars. Og fordi økt aktivitet i Asia også smitter over på verdensøkonomien, blir oljeprisøkningen en del av vekstbildet, og ikke en kilde til en ny resesjon.
Veksten i Asia avtar
Dette gunstige bildet for Norges del kan være i ferd med å endre seg. Avtagende vekst i Asia er nå med på å drive oljeprisen nedover. Selv om sannsynlighet for resesjon i Asia er svært liten - null skal vi tro Det internasjonale pengefondets (IMFs) siste prognoser - er Asia ikke lenger upåvirket av stormen i vest.
Nye beregninger fra IMF publisert i World Economic Outlook fra mai, viser at selv et lite tilbakeslag i Asia kan senke oljeprisen.
I deres «krisescenario» antar IMF at kredittveksten i fremvoksende økonomier reduseres med tre prosent hvert år i fem år i forhold til det som er anslagene fremover. Dette bidrar til at verdiskapningen (bruttonasjonalregnskapet) reduseres med ti prosent i forhold til anslaget fremover.
Er dette et troverdig scenario?
Det er mye som tyder på at anslaget for Asia har vært for optimistisk, primært fordi investeringene har vært basert på et for optimistisk anslag på vekst i resten av verdensøkonomien. «Krisescenariet» er derfor realistisk nok.
Får håpe stormen løyer
Hva er implikasjonen for oljeprisen og resten av verdensøkonomien? Ifølge IMF vil redusert vekst fra Asia senke oljeprisen med 25 prosent etter to år. Mens dette er positivt for oljeimporterende land, vil det føre til at oljeeksporterende land vil se vekstratene sine falle i årene som kommer.
Norge har så langt klart seg bra til tross for resesjon i Europa og i beste fall svak vekst i USA. En kollaps i euroen vil imidlertid kunne få svært negative konsekvenser for hele den globale verdensøkonomien.
Selv Asia vil vanskelig kunne stå imot de negative impulsene. Norge kan da rammes av to negative krefter samtidig: En ny global finanskrise, og fallende oljepriser all den tid Asia også dras med i dragsuget.
Men enn så lenge er vi i stormens øye. Noen stabil likevekt er det ikke. Men vi kan håpe på at stormen har løyet noe når vi til slutt titter ut.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar Økonomi i Dagens Næringsliv 28. juni 2012.
Si din mening:
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til
Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.
