Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Tema: 22.juli

Ta ansvar - eller løpe fra det

17. august 2012 - Av Ole Gjems-Onstad

Fortsetter Stoltenberg med å beklage, mens han lar en del mindre mektige drukne, risikerer han for ettertiden å fremstå som en liten mann med for store ord.

KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om 22. juli-kommisjonen

Makten, stortingsflertallet, rår. Ap er et utvetydig hierarkisk parti. Partiledelsen, ikke individuell samvittighet, bestemmer. Stoltenberg avgjør selv om han vil gå.

Personlig tragedie

Men dette er i dag. I morgen er de på toppen prisgitt kunsten, filmene, forfatterne og historien. Knapt noen husker Johan Nygaardsvold ut over 9 april 1940 - statsministeren for et elendig forsvar. Bare én hendelse vil definere Stoltenberg historisk - 22 juli 2011.

Lederen for Nordre Buskerud politidistrikt er for alltid forbundet med Utøya. Hennes medietakling er en personlig tragedie.

Har rådgivere bistått, burde de senkes i tjære. Hun hadde sluppet mye smerte ved tidlig å ha sagt: «Vi gjorde så godt vi kunne. Men for mange døde. Dette er min siste dag som leder for Nordre Buskerud politidistrikt.».

Statsministeren

Vårt alles svar ville vært: «Kjære deg, det er helt greit. Velkommen tilbake fra helvete.». Hun ville fått ny stilling i politiet, og i rimelig grad kunnet legge 22 juli bak seg.

For mange skjebnesvangre piler peker mot statsministeren. Hans kontor skulle bidratt til å følge opp åregamle vedtak om å sikre regjeringskvartalet.

I stedet intervenerte Stoltenberg slik at arbeidet fikk enda senere fremdrift. Ni mennesker drept og bygninger skadet for milliarder. Langt flere kunne blitt myrdet fordi statsministeren medvirket til utillatelig sommel.

Norsk politi gjorde 22 juli antageligvis en dårligere jobb enn politiet i noe land Norge naturlig kan sammenlignes med. Også her er Stoltenberg direkte involvert.

Pasifisten Mæland

Ingelin Killengreen var utnevnt av Stoltenberg som første politidirektør 7 april 2000. Stoltenberg var så fornøyd med Killengreen at han i 2009 fikk vedtatt en ekstraordinær særlov, lex killengreen, slik at hun kunne fortsette ut over lovbestemt tid.

Killengreen prioriterte politisk lydhørhet fremfor det politifaglige. En faglig bevisst politileder ville påpekt de umulige krav politikerne stiller. Den type brysom politidirektør ville ikke Stoltenberg ha. 22 juli så vi resultatet.

Deretter fikk Stoltenberg ansatt sin forlover som politidirektør - uten noen relevant faglig bakgrunn, men, av alle ting, pasifist.

Øystein Mæland var uklok nok til å gå rett inn i en stilling der alt når som helst kan skje.

Lederen for politiet var 22 juli uvitende om politiets terrorplanverk: «Mæland har opplyst kommisjonen at han etter bare to uker i jobben ikke kjente til dette planverket.». Stoltenberg sørget for at Norge hadde en politidirektør uten forutsetninger for å være operativ da terroren rammet.

For mild

Kommisjonen er for mild mot sin oppdragsgiver, regjeringen Stoltenberg, når den nærmest bebreider Nordre Buskerud politidistrikt for ikke å ha bedre oversikt over arrangementet på Utøya med 564 barn og unge.

Det er ikke uvanlig at arrangører selv tenker gjennom behov for politikontakt. Utøya var et sted der man trodde på en verden hvor vi er snille. Morderen hadde med seg mye tung ammunisjon. En ansatt på Utøya hjalp ham ved å kjøre ammunisjonskassen «opp til baksiden av huset».

Voksne i Ap har sett mer av livet og skulle tenkt sikkerhet. Holdningen var så uforsvarlig fra Aps og politiets side at enkelte lokale politifolk ikke visste hvor Utøya lå. Stoltenberg var og er partileder.

Stor manns tale

Statsministeren har makten. Han kan ta ansvar - eller løpe fra det og i stedet sparke andre.

Men statsministeren kan også velge å si:

«Altfor mye gikk galt. Jeg beklager igjen dypt at mange ble sviktet - av et system der det øverste ansvar er mitt. Av disse ord tar jeg den konsekvens at jeg går av. Jeg har også villet unngå en jakt etter syndebukker. Måtte min avgang bidra til et punktum der vi kan la bebreidelsene mot andre ligge.».

For historien ville det være en stor manns tale. Fortsetter Stoltenberg med å beklage, mens han lar en del mindre mektige drukne, risikerer han for ettertiden å fremstå som en liten mann med for store ord.

Lurte seg unna

Ved politisk ansvar, og lederansvar generelt, kan det gi feilkobling i for stor grad å blande inn skyldspørsmål. Det dreier seg ikke om et straffansvar.

Å ta et lederansvar kan også være å gi både institusjonen og seg selv en sjanse til en ny start. Det er en måte for alle å kunne gå videre. Underordnede kan bli spart for en stedfortredende heksejakt. Stoltenberg ville ikke være ferdig som politiker, men trolig legge grunnlag for en restart og en kickstart innen få år.

Tidligere justisminister Knut Storberget kan bli husket som en som lurte seg unna ansvaret.

Han ville som politiker - og person - stått sterkere hvis han åpent sa at han trakk seg grunnet 22 juli.

Valget er Stoltenbergs. Dommen er historiens.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i avisen VG 17. august 2012. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Statsministerens kontor.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

 

 

  • 0
    e-post

Vår nettside bruker cookies hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette, eller finn ut hvordan du kan håndtere cookies på dine enheter.

Lese mer om vår bruk av cookies