Ti utfordringer i utdannelse

takk for svar.

jeg ønsker som forfatter av artikkelen å gi en kommentar:

1. ja jeg mener at det over tid er aps ansvar at norske universiteter har fallt ut av listen over de to hundre beste universitetene i verden. dette viser at universitetene ikke har vært nok prioritert og ikke fått nok ressurser. jeg mener også at universitetene må prioriteres foran det store antall høyskoler vi har når det gjelder ressurser og at vi må godta at uio og uib og ntnu blir eliteinstusjoner hvor de beste studerer og jobber som lærere - ref universitetssykehusene og feks university of melbourne i australia som er et lysende godt universitet i et hav av middelmådige - det samme finner vi i usa, canada, uk, frankrike, spania etc.
2. statistikk viser at dersom vi ser på livslønn(utsettelse av lønnet arbeide, ingen pensjonspoeng og studielån) i offentlig og privat sektor så lønner høy utdannelse seg ikke. det kan selvfølgelig være unntak som ingeniører og økonomer i privat sektor. jeg mener også at det må settes så høye krav ved de gode lærestedene (ref. pkt1) at studier blir heltidsarbeide. de som idag tar utenlandsstudier med høye skolepenger betviler jeg også får særlig høy livslønn. norsk velutdannet arbeidskraft er i dag gjennomgående rimelig sammenlignet med andre land.
3. alle skal med, men igjennom differiensiering og mangfold. jeg mener vi ikke trenger enhetsskolen, men bør åpne for både mer praktiske og mer teoretiske utdannelse. det er ikke nødvendig for alle å ta toretiske fag og jeg ønsker tilbake yrkesskolen og muligheten til å ta utdannelse i samarbeide med bedrifter. de som er flinke bør også kunne velge skoler eller klasser for dette. det er ikke riktig at flike greier seg uansett. jeg mener vi ogå må etablere voksen gymnas og voksen yrkesskoler som gjør at late bloomers kan komme med. i finland har alle kommuner lov til å differensiere sine skoler. det er ikke akseptabelt at mere enn 100000 i den rødgrønne regjeringsperioden har droppet ut av videregående skole- da er vel ikke alle med?
4. jeg mener at de fag og profesjoner som vårt samfunn har særdeles bruk for bør prioriteres og gis status og posisjon gjennom hele utdannelsessystemet. høyere utdannelse er en investering som skal øke verdiskapingen i norge - og det må gjerne studeres humaniora og samfunnsfag, men uten de samme ressursene som de fagne vi lever av.
5.lærerrollen er viktig i hele skolesystemet. den er en forutsetning for at skolen skal lykkes og ved å underminere denne rollen vil vi få en kontinuerlig dårligere skole. differensier gjerne lærerlønnene etter behov og resultater, men det er ingen tvil om de må gnerelt opp for å sikre rekruttering og selvtillit. jeg er peronlig ikke bitter. jeg kunne også ha lagt til at profesjonell ledelse med klar strategi og klare mål og oppfølging er viktig.
6. jeg mener vi må særbehandle ingeniørstudiene. norge har absolutt evne til feks å doble lønnsnivået for lærere ved ingeniørutdannelsene.
7. her er jeg enig med kritikken - nho og næringslivet har vist liten evne og vilje til å investere i utdannelse- næringslivet burde i langt større grad engasjere seg både i utdannelse og forskning og tilrettelegge for en mer praksisorienter fag- og ingeniørutdannelse for den store gruppen av elever som har behov for dette (ref det gamle tekniske gymnaset).
8. med unntak av private emailer er alle eninge i punktet om innvandring.
9. ja jeg mener vi bør tilrettelegge bedre for flere norske studenter i utlandet og særlig ved gode læresteder. vi trenger internasjonalt utdannet arbeidskraft(nesten alle nordmenn som tar utdannelse i utlandet reiser hjem) og vi trenger innvandrere som tar utdannelse i norge og gjerne får lov å bli her.
10. jeg mener det bør være mulighet for valg melllom private og offentlige skoler. i prinsippet mener jeg at de tprivate skolene bør få lik bevilgning som de offentlige. jeg mener det ikke er bra at 98% tar off. utdannelse. jeg er for flere steiner, montessori, kristne skoler også videre hvor vi sikrer kvalitetene gjennom oppfølging av læreplaner og nivå. det valget vi har i osloområdet mellom videregående skoler er bra. det at oslo by steinerskole (som forøvrig er gode på realfag) som videregående skole har 600 elever er flott! vi trenger mer mnangfold i læreplaner og innhold og filosofi.jeg tror på konkurranse og mangfold og jeg er helt sikker på at dette frammer kvalitet! så får det være så blått det vil!
jeg deler fullt ut synspunktet at en god praktisk rettet videregående yrkesskole sammen med opplæring i jobb dekker mange yrkesroller og at det trolig er for mange som tar høyere utdannelse som de aldri får anvendt. jeg mener også vi må få større fleksibilitet slik at det er mulig i stor grad å ta voksengymnas, reutdanne seg eller å kombinere ulike utdannelser gjennom livet . jeg mener også at studier burde gi pensjonspoeng og at studiegjeld i langt større grad burde ettergies ved fullførelse.
jeg er enig i kritikken om at dette er en artikkel som tar opp alt for mange ting samtidig.

tar punktene enkeltvis:

1. noenlunde riktig. man kan dog spørre seg om vi trneger eliteuniversiteter, da rankingene lages ut fra noe spesielle kriterier hva gjelder utdanningskvalitet. det er flere eliteuniversitet i usa hvor nordmenn regelrett sover seg gjennom studiene (og får toppkarakterer), sett bort fra en rekke innleveringer.

2. dette er feil. din livslønn øker enormt ved å ta en høytlønnet utdanning. dette er nettopp et sterkt incentiv til å ta ingeniørstudiet, eller som i mitt tilfelle - økonomiutdanning.

3. fair enough, men satt veldig på spissen. pisa møler kun den kunnskaen som er enkel å måle, og nordmenn er kjent verden over for å være svært gode på de områdene den ikke måler.

4. hvor tar du dette fra? ingeniør er det aller mest repsektierte yrket i norge (undersøkelse lansert forrige uke mener jeg). likevel er jeg for at man begrenser opptak til studier som gir lavere samfunnsnytte (utvidet begrep), hvis man klarer å indentifisere disse.

5. enig! jeg mener dog at det viktigste elementet i den sammenheng er å svekke stillingsvernet, slik at samfunnet får respekt for rollen igjen. så lenge man ikke kan bli sparket ved udugelighet vil heller ingen ha respekt for rollen. samtidig bør høyere utdanning gå for ansettelsesmodeller vi ser ved prestigeuniversitet i utlandet, hvor formiddlingsevne veies minst like tungt som forskningskapasitet. i grunnskolen må lærerne få større selvstyre og elever må ikke lenger kunne komme med en regelbok som sier "blabla, vi har rett på ikke å bli løftet ut på gangen".

6. dette er ikke riktig. selv innad på same utdnaningsinstitusjon praktiseres det delt lønnsregime for å holde på konkurransekraften. det reelle problemet er at vi har en oljesektor som spiser kompetanse til alle måltider. det er tilnermet umulig for en utdannignsinstitusjon å konkurrere om arbeidskraft på pris når motparten er en milliardindustri som har en kollosal marginalproduktivitet. om høgskolene økte lønnen til 2millioner i året ville bare sektoren økt til 3, og samfunnet ville ikke tjent noe på det.

7. nho bør i så fall slutte å klage, og heller finne ut akkurat hva de legger i dette. hva er tettere bånd helt konkret? det høres ut som tomme floskler.

8. enig.

9. repetisjon av feilaktige premisser fra punkt 1. at flere norske studneter bør til utlandet er derimot helt riktig, og da helst til briks.

10. huh? nå fungerer norsk utdanning etter forholdene ganske bra, og hvis det skal være mulig å diskutere privatisering bør det gjøres i et mye lengre innlegg hvor nyansene kommer frem. vanskelig å vite hvilke privatiseringsmodell du ser for deg; betaling? tilskudd fra staten? det er vel ikke ulovlig å starte private institusjoner i norge per se, man får bare ikke cash fra bad boy staten.

det ingen sier, og som bør ligge til grunn for alle diskusjoner om høyere utdanning som gjelder feilallokering, preferanser og incentiver er at norge er et av verdens rikeste land. hva skejr da? jo, har du masse cahs gidder du ikke ta vanskelige fag i samme grad som folk som har en lav alternativ nytte. for en kinserer som kan se frem til 800kr i måneden er konsekvensen av høy utdanning kollosal. ved fullført master i ingeniørfag vil han kunne håpe på en lønn opp mot 8000kr i måneden, eller enda mer i utlandet. for en nordmann er forskjellen noe ala 200.000 vs 600.000kr. forskjellen er fortsatt stor, stor nok til at mange velger dette for økonomiens skyld. likefullt er 200.000kr nok penger til at man i prinsippet ikke trneger noe som helst. dette kan man løse ved å rasere hele velferdsstaten, eller man kan gjøre som jeg vil - bare godta at så lenge norge er på topp vil vi aldri få verdens flinkeste studenter, og det er helt greit.

1. er det pga ap at bi faller i ft rankingen?
2. hvor lenge siden du har sjekket lønn i forhold til utdanning?
3. hvordan reagerer en far som deg hvis han får beksjed at hans 12 år gammel sønn må ta fagbrev og få ikke bli videre i de teorietisk studier? eller når og hvordan bestemmer hvem er praktisk og hvem er teoretisk?
4."alt er like bra, og alt gir samme lønn og posisjon" hvilken verden lever du i?
5. som du skrive en tittel i seg selv har lite betydning, autoritet og respekt kommer med kompetanse og kunnskap. "professor, er degradert til en form for nyttig underbetalt idiotrolle" bitter?
6."gi ingeniør- og realfagene særbehandling. " at lærere er dårlig betalt ja, men er det ikke viktig med utdanning av de som passer på vår helse? de som passer på våre barna? de som passer på vår sikkerhet? kanksje er det slik at ingeniør er så godt betalt i norge at få er interessert å jobbe for de offentlig mens forskjell er mindre i andre fag/yrke, burde vi da betaler bare enkelte lærere som er god nok dan andre gjøre bedre innsats i en annen fag
7. noen forslag?m nho klager at de har ikke nok utdannet og kompetente folk fordi de må betaler mer da situasjon er slik.
8. ja!
9. blå blå, de som går ut og får best studiene, kommer til å ha bedre lønn og som bonus. og hvis du ønsker at norge får de beste universitet hvorfor skal du sende de beste elevene ut av landet?
10. se kommentar til punkt 1.

det ligger selvfølgelg annen verdi i høyere utdanning enn kun det konkrete faglige utbyttet. likevel tror jeg samfunnet ville vært svært lite tjent med å belønne høyere utdanning (punkt 2) fremfor å belønne anvendelsen (punkt 4). med en litt mer robust utdannelse i videregående skole og god intern opplæring i bedrift kunne svært mange klart seg uten høyere utdanning. jeg tror et slikt system ville kunne frigitt ressurser til å heve kompetanse og kapasitet der den trengs, og jeg tror også at styrket vgs og internopplæring ikke nødvendigvis er noe kompromiss i forhold til målløs høyere utdanning for utdanningens skyld.