Her får du vite mer om hva du får oppleve i de parallelle sesjonene. Vi kan love deg en ting: Her blir det vanskelig å velge! Du kan velge én sesjon før og en etter lunsj.

Parallelle sesjoner før lunsj (1130-1300)

A


Kunst og entreprenørskap

Ole Hamre, entreprenør, musiker og komponist

Det har i den senere tid blitt aktuelt å betrakte kunstneren som entreprenør. Mange mener at det er en umulighet og en selvmotsigelse. Ole Hamre snur det hele på hodet: ”De siste årene har både kunstliv og næringsliv satt fokus på hvordan man skal skape næring av kunst. Men hvorfor ikke gjøre som Kopernikus og snu det hele på hodet. Å lage næring av kunst er vel og bra. Men det er enda bedre å lage Kunst av næring.  
 

B


Fra sykehus til blifriskhus

Svein H. Bergersen , Medplan AS Arkitekter
 
Sykehuset som institusjon berører oss alle, enten som pasienter, pårørende eller besøkende.  Omgivelsenes spiller en viktig rolle for hvordan man føler seg. Et godt fysisk miljø kan bidra til pasientenes selvhelbredende evner. Kunst kan være et helsefremmende element. Ideen om det humanistiske sykehus er en bærebjelke bak utformingen av Rikshospitalets arkitektur, og har også vært retningsgivende for kunsten i sykehuset. Det er en arbeidsplass med mange ansatte som har et stort ansvar ved behandling, pleie og omsorg. Dessuten foregår en omfattende forskning og undervisning.
 
Hvilken funksjon bør kunsten ha i et sykehus?

C


Utvikling av destinasjoner

Mary Miller, direktør for Stavanger 2008

Stavanger 2008 er etablert for å utvikle Stavanger til europeisk kulturhovedstad. Destinasjoner spiller en sentral rolle i opplevelsesøkonomien. Det handler om å spille på stedets unike tilbud, karakter og design for å gjøre seg attraktiv. Arbeidet med å utvikle Stavanger til Europeisk kulturby kan være et viktig verktøy til å bli en enda mer spennende destinasjon, også etter at 2008 er omme. Hva gjør Stavanger 2008 for å gjøre regionen mer attraktiv? Hvilken rolle spiller kunst og design for utviklingen av en europeisk kulturby. (Denne sesjonen foregår på engelsk).

Parallelle sesjoner etter lunsj (1400-1530)   

D


Festivaler – suksesskriterier og fallgruver

Turid Birkeland, festivalgeneral, tidligere kulturminister

Antallet og omfanget av festivaler i Norge har nærmest eksplodert i de senere år. Det kan virke som om ethvert tettsted med respekt for seg selv ”bare må ha det”. En av grunnene til dette er at festivaler har fått ord på seg til å være en tung økonomisk motor i et samfunn og en sterk driver i opplevelsesøkonomien. Kammermusikkfesten i Risør sammen med trebåtfestivalen og et par andre blir ofte trukket frem på gode eksempler.

Hvor viktig er disse arrangementene for byen? Hva er suksess kriteriene, hva er fallgruvene?
 
 

E


Samtidskunsten, stebarnet i opplevelsesøkonomien?

Sesjonen ledes av Per Gunnar Tverbakk, stipendiat ved KHiO.
Andre deltakere:
Martin Biehl, kommersiell sjef i Den Norske Opera og Nasjonalballetten
Erik Rudeng, direktør i Stiftelsen Fritt Ord
Trude Iversen, Ph.d-kandidat ved programmet for Litteratur, estetikk og klassiske studier, UiO
 

Merkevarebygging, kreativ kapital og profilsmitte er begreper som i økende grad dukker opp i sammenheng med ordet kunst. En rekke sentrale utøvere i det norske kunstmiljøet markerer imidlertid negative holdninger til tettere koplinger mellom kunst, kultur og næringsliv. I innlegg i presse og media fremmer de det synet at opplevelsesøkonomien og dens mekanismer fungerer styrende og begrensende i forhold til produksjon og formidling av nyskapende samtidskunst. Dette er imidlertid ikke en oppfatning alle deler. Andre aktører i kunstfeltet hevder, motsatt, at opplevelsesøkonomien ikke hindrer utbredelsen av aktuelle kunstuttrykk, men at den snarere representerer nye kunstneriske og økonomiske muligheter.
 
Hva ligger til grunn for samtidskunstens skepsis? Hva kjennetegner opplevelsesøkonomiens holdninger til kunst? 
 

F

Kunst og design i reklame

Simon Oldani , Thomas Wiederberg  og Anne Haavind, designere

Kunst og reklame har gjennom tidene levd sammen i en et klassisk kjærlighets- hat forhold. Ofte blir kunst og reklame oppfattet som diametrale motsetninger. Noen ganger opptrer kunsten og reklamen i tett symbiose. Hvordan ser det ut i dag i Norge, mest kjærlighet eller mest hat? Hva må til for at kunst og design skal fungere i reklame?

Del denne siden: