Norge i den globale verden: De senere årene har vært eksepsjonelle i norsk økonomisk historie. Inflasjonen har holdt seg stabilt lav i snart ti år, den økonomiske veksten har vært høy og ledigheten har falt til nivåer vi ikke har sett siden tidlig på 1970-tallet.
- Utsiktene fremover er fortsatt gode, fastslår Hilde C. Bjørnland, som er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Bjørnland konstaterer at internasjonalisering overraskende fort er blitt til globalisering.
Markeder for varer og tjenester blir verdensomspennende og at kapital og arbeidskraft vandrer fritt.
Rekord i arbeidsinnvandring
- Konsekvensene av globaliseringen i Norge er ikke bare økonomisk vekst, fremholder BI-forskeren, som konstaterer at det i 2006 ble satt rekord i nettoinnvandring til Norge.
Økte konkurranse i arbeidsmarkedet har bidratt til et mer fleksibelt arbeidsmarked, med mer moderat lønnsvekst, og på kort sikt lavere inflasjon. Produksjonsvekst og økonomisk aktivitet er blitt større enn de ellers ville ha vært.
- De fleste har undervurdert virkningen på makroøkonomien av økt arbeidsinnvandring, hevder Hilde C. Bjørnland som tar til orde for å revidere begrepene likevektsledighet og potensiell produksjon i lys av globaliseringen.
- I en globalisert verden vil et lands arbeidspotensial være under konstant endring, slik at begrepet likevektsledighet (naturlig ledighet) mister mening.
- Dagens globalisering har gitt grobunn for høyere produktivitet og dermed økt potensiell produksjon. Det betyr mindre press, lavere inflasjon og lavere renter enn de tradisjonelle modellene foreskriver.
- Skal den økonomiske politikken tilpasses det nye landskapet må analysene ta inn over seg nye sammenhenger og det økonomiske tankegods endres tilsvarende, mener Bjørnland.
Norge sakker akterut?
Ingen vet hvor lenge de økonomisk gode tidene vil fortsette. Arbeidsinnvandringen kan avta når velstanden i land som er under utvikling øker og arbeidskraften vender hjem.
- Det kan også vise seg at andre land blir mer attraktive å reise til enn Norge, advarer Hilde C. Bjørnland.
Det faktum at vi har en sammenpresset lønnsstruktur, lite språk i verdenssammenheng og vanskelig klima kan virke i negativ retning.
- Kapitalen er hele tiden på jakt etter lønnsomme prosjekter og produktiv og høyt utdannet arbeidskraft. Jobbene forsvinner dit det er best utdannet arbeidsstokk og myndigheter som legger til rette for et effektivt næringsliv, sier hun.
Skal Norge henge med i det globale kappløpet, må vi satse på forskning, ifølge samfunnsøkonomen.
- Regjeringen har i stedet valgt 2007 som et hvileskjær i forskningen. og kuttet i forskningsbevilgningene. Da kan Norge sakke akterut, og kapitalen gå landet forbi, hevder Hilde C. Bjørnland.
Artikkelen er basert på Hilde C. Bjørnlands artikkel Eksepsjonelle tider, publisert som gjestekommentar i Dagens Næringsliv 12. januar 2007.
