Slik spurte hun, klasseforstanderen til vår syvåring på skole i USA for noen år tilbake. Beskjemmet måtte vi forklare at i vårt hjemland lærer barn ikke å lese og skrive i første klasse.
Cox Primary School i den lille byen Guilford, Connecticut, USA, var en helt vanlig offentlig barneskole. Der hadde medelevene trent på ymse ferdigheter fra femårsalderen.
Vårt barn kunne ikke skrive, heller ikke lese - etter et norsk første leke- og tilvenningsår.
Bratt læringskurve
Etter noen dager med en skoledag fra 09.00 til 15.15, undret klasseforstanderen seg over hvordan dette skulle gå. Men i løpet av kort tid ble både lærer, hennes kolleger og vi foreldre stumme av prosessen som skjedde foran øynene våre.
Etter fire uker forsto det lille norske barnet hva som skjedde i klassen, og kunne deretter langsomt, men sikkert delta med ord og uttrykk. Barnet lærte å lese og regne på engelsk, å skrive og stave - «spelling» staving av ord, var en ukentlig foreteelse. De leste høyt, skrev, leste opp og fremførte. Det var aktivitet over et bredt spekter.
Da barnet kom hjem til Norge, hang det skriftlige språket lenge igjen (også fordi det ble skrevet så lite norsk?) - lenge het det «cat» i stedet for katt.
Svært mange familier har opplevd tilsvarende. Barn lærer utrolig fort og lett, de synes det er gøy, og ekstra spennende er det når man blir stimulert.
Norge faller
Barnet er i dag en ungdom på snart 15 år, og idet nyheten om PIRLS-undersøkelsen slo ned før helgen, var det forberedelser til naturfagprøve. Tanken slo inn med én gang: Hvordan ville det vært om dette barnet hadde forblitt i skolesystemet i USA?
I den ferske PIRLS-undersøkelsen som måler leseferdighet i 45 land, har Norge falt dramatisk siden 1991. Da lå Norge langt foran det internasjonale gjennomsnittet, og så vidt etter Sverige. I 2001 viste det seg at tiåringene hadde falt til under gjennomsnittet. Og i år gjorde Norge det enda dårligere. Nå ligger Norge på 35. plass av 45, nest dårligst i Europa (Romania følger på den neste plassen). Norske fjerde- og femteklassinger leser dårligere enn elevene i samtlige OECD-land og i Norden.
Dårligst i Norden
Forskerne bak undersøkelsen peker også på at leseferdigheten avtar hvis elevene bruker lite tid på hjemmelekser. PIRLS-undersøkelsen forteller at prosjektet fra 2002 «Gi rom for lesing» ikke har hatt synlig effekt i det hele tatt.
I naturfag og matematikk er situasjonen katastrofal - Norge er dårligst i Norden. Norske elever er dårligst i Norden i lesing, matematikk og naturfag, viser PISA 2006. PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og kartlegger kompetansen til 15-åringene i de tre fagene. Kunnskapsnivået til norske elever har vært nedadgående i mange år.
Lærerne er nøkkelen
Norge bruker mest penger på skolen i OECD-området, men lønner lærerne relativt sett dårligst. Norge har flest lærere og flest byråkrater i skolen.
At lærerkvaliteten er en nøkkelfaktor, er åpenbart. Nye «superlærere» er nødvendig for å snu trenden med norske elever som blir stadig dårligere, mener kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og nestleder Per Ohlin i Utdanningsforbundet. De ønsker lærere med bedre utdanning og som får systematisk etter- og videreutdanning. Solhjell vil ha lærere med større autoritet og høyere status.
Nasjonal dugnad
Familiens smule erfaring fra et år i utlendighet fortalte oss det samme: Lærernes autoritet var åpenbar. De spesialiserte seg på klassetrinn - «vår» klasseforstander underviste for eksempel bare annenklassinger, og var kjempegod på dette trinnets særegne pedagogikk.
Hjemmelekser av alle slag, fra de klassiske til de fantasifulle - lag en båt av en melkekartong, bygg en pyramide - var en helt naturlig del av opplæringen - og det ble ikke slurvet. Det ble ikke dillet med elevene, det ble stilt krav - barna ble utfordret. I USA er det selvsagt store variasjoner i skolekvaliteten, og det har også mindre attraktive sider.
Men det som sitter igjen, er det store læreunderet: Det å vekke en nysgjerrighet, stimulere læreglede, lære å verdsette at noe kan læres og at «verden kan erobres».
Statsråd Solhjell har lovet 30 millioner kroner til strakstiltak, og inviterer til nasjonal dugnad. Det er på høy tid at blålys slås på, for det å skape leseglede og øke ferdigheter og kompetanse hos nye generasjoner elever krever en stor, målbevisst operasjon.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten Akkurat nå i VG 3. desember 2007.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på 
