Norge bruker mer enn 20 milliarder kroner årlig på bistand. Det gjør oss til en vinner på bistandsarenaen, dersom vi nøyer oss med å se på antall bistandskroner pr innbygger. Men, det er liten grunn til å hvile på laurbærene.
Ser vi derimot på måloppnåelse og effekten av bistandsmilliardene, er det ikke lenger snakk om noen norsk solskinnshistorie.
- Det er mye som tyder på at mer enn femti år med omfattende norsk bistand knapt har bidratt til økonomisk vekst hos mottakerlandene, hevder professor Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI.
Innsats som virker
Welle-Strand har tiltrådt et nyopprettet gaveprofessorat i utviklingsstudier ved Handelshøyskolen BI, finansiert av Olav Nils Sunde.
Hun leder også det nyopprettede forskningssenteret Micro, senter for utviklingsstudier og mikrofinans ved BI. Forskningssenteret vil fokusere på næringslivets rolle innenfor bistand- og utviklingsarbeid.
- Jeg er tilhenger av å bruke mye penger på bistand og samarbeid med fattige land, forutsatt at jeg er rimelig sikker på at det effektivt bidrar til å redusere fattigdom, fremholder Welle-Strand.
Norge skiller seg ut fra de fleste andre land på bistandsarenaen med sitt relativt beskjedne samarbeid med næringslivet som del av bistandspolitikken.
Evaluering må til
Anne Welle-Strand har gjennomført en større undersøkelse av ledelse og evaluering innen norske bistandsprosjekter for utdanning og kompetanseutvikling. Praktisk talt alle norske bistandsaktører hadde slike prosjekter.
- Funnene var dramatiske. Det manglet kompetanse i ledelse og evaluering, hevder BI-professoren.
Rasjonell planlegging, evaluering og regnskapsplikt ble ikke oppfattet som viktig. Og, det ble funnet begrenset kunnskap om fagområder og lokalkultur. Det ble avslørt en alvorlig mangel på ”bestillerkompetanse” i bistandsbyråkratiet.
Blåruss og business
Fortsatt brukes mindre enn 0,1% av det nroske bistandsbudsjettet til evaluering, ifølge Welle.Strand, som likevel ser grunn til optimisme.
Hun tenker spesielt på utdelingen av Nobels fredspris til økonomen Yunus og Grameen Bank for arbeidet med mikrofinans som et verktøy for å bekjempe fattigdom.
Welle-Strand understreker at det langt fra er forskningsmessig bevist at mikrofinansmetoden er en entydig suksess.
Men, mikrofinans peker likevel i retning av at handelshøyskolers kompetanse om bærekraftig næringslivsutvikling kan spille en rolle i effektiv bekjempelse av fattigdom, fremholder Welle-Strand.
Hun mener kompetanse på økonomi, ledelse og læring vil kunne bidra til å få bedre resultater på bistandsarenaen.
- Vår første prioritet er å få frem forskningsbasert kunnskap om faktisk måloppnåelse.
Artikkelen er basert på professor Anne Welle-Strands foredrag ”Handelshøyskolenes rolle i bistand” på Handelshøyskolen BIs årskonferanse, Johan Throne Hoilst-konferansen 2007, som ble arrangert 14. juni 2007.
