Manus: Professor Rune Sørensen og førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI.
Dialogen er basert på BI-rapporten Fremtidsbilder 2030, utviklet på oppdrag fra NHO.
Espen Andersen:
En ting er sikkert Rune - alt hva vi sier i dag kommer folk til å le av i 2030. Det er 23 år dit – og går vi 23 år tilbake, kommer vi til 1984. Da hadde jeg fremdeles et år igjen til min første epost. Berlinmuren hadde 5 år igjen – og hadde du sagt den gangen at EU i 2007 ville ha 27 medlemsland ville du bli ledd ut. For ikke å snakke om at 10-åringer skulle gå rundt med mobiltelefon med kamera?
Rune Sørensen:
Hjertens enig Espen. Vi har så lett å tro at fremtiden blir en forlengelse av dagens trender - mer globalt, mer flerkulturelt, mer kompetanseintensivt, mer sekulært, mer digitalt, osv. osv. Slik går det i alle fall ikke. En aggressiv ny Spanskesyke eller en kjernefysisk konflikt i Midt-Østen kan forandre mye.
Espen Andersen:
Ja, ja. Vi får satse på noen spekulative fremtidsbilder ispedd litt klovnestreker og lettfordøyelig infotainment. Og så må vi inspirere litt – snakke om fedrelandets intellektuelle kraft, de nye teknologiske mulighetene og hvordan ungdommen skal hevde seg i den globale konkurransen!
Rune Sørensen:
Dagens 20-åringer skal jo være drivkraften i samfunnsutviklingen når vi kommer til 2030. Skjønt drivkraft – har du sett hvor dårlige begynnerstudentene har blitt i matematikk? Halvparten klarer ikke elementær prosentregning!
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle da? Prosentregning er vel ikke noe mål for kompetanse i 2007 – for ikke å snakke om 2030!! Hvis vi fortsetter NHOs matematikk-mas blir vi bare sett på som retarderte professorer som lever i fortiden. Kan vi ikke heller snakke om at dagens elever lærer samarbeid og kollektiv kunnskapsproduksjon, og at dette er noe de kan gjøre over Internett?
Rune Sørensen:
Nå har vi jo prøvd kos, trivsel og samarbeid i 30 år. Resultatet har blitt et kunnskapsforfall som er mer dramatisk enn folk flest tror. Undersøkelsene viser at norske begynnerstudenter i høyere utdanning – særlig jentene – gjør det dårligere og dårligere i realfag. Lærerskolestudentene er verst – de klarer ikke 5. klasse pensum i elementær algebra engang! Forlenger vi trenden har vi negativ kompetanse i 2030.
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle da? Dette har vi jo hørt før - at en gjennomsnitts lærer ikke skjønner gjennomsnitt? Teknologien kommer til hjelp: Du kjenner jo Moore’s lov om at datamaskiner fordobler sin ytelse hver attende måned. Dette har stemt i 42 år så langt og fortsetter det, vil datamaskiner være smartere enn mennesker sånn omtrent 2030. Da kan de gjøre alt det derre formelle. Pugging av det periodiske system og multiplikasjonstabeller blir like gammelmodig som salmevers og Katekisme. Du snakker med datamaskinen din, som hjelper deg. Hvis den gidder å snakke med deg da...
Rune Sørensen:
Det skal jeg tro på den dagen robotene slår Italia i fotball eller overbeviser med en forbedret versjon av Mona Lisa. Kan du gi meg et eneste eksempel på at noen har lykkes uten innsats, ambisjoner og kompetanse? Norsk ungdom kommer til å falle igjennom fordi mange tror på livslang lykke uten innsats. Mange er mest opptatt av fritid, og er lite interessert i å satse på realfagsutdanning og karriere. For å omskrive Gro: Det er typisk norsk å feriere!
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle da? Kanskje de fortjener ferie: Norsk ungdom tar mer høyere utdanning enn noen gang �� her er vi jo helt i verdenstoppen. Det er bare det at nå lærer de samarbeid og kommunikasjon i stedet for matematikk og rettskrivning. Nye tider, Rune – med Internett og kunnskapen lett tilgjengelig er det ikke nødvendig å kunne annet enn å søke etter informasjon – og sette den sammen til kunnskap i fellesskap med andre. Sosial produksjon, vet du. Wikipedia og alt det der!
Rune Sørensen:
Høyere utdanning? Du mener Bachelor i snowboard? Beklager, det som er gammeldags er å telle år på skolebenken. Det er hva vi lærer som teller! Forskningen viser klart at økonomisk vekst avhenger av kvaliteten på arbeidsstyrken og den faktiske kompetansen. Analysene viser at det er realfagene som betyr noe. Dessverre gjør våre elever gjør det stadig dårligere i realfag, også sammenlignet med elever i andre land.
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle, da? Økonomisk vekst er jo ikke det eneste saliggjørende. Hva med bruttonasjonallykken? Mer penger har ikke gjort oss et grann lykkeligere de siste 20-30 årene. Det er kanskje ikke så dumt å høre på Jørgen Randers i stedet, og begynne å ta tenke miljø og bærekraftig utvikling?
Rune Sørensen:
Jeg er jo enig! Men du snakker som om ungdommen ikke er interessert i materiell velstand. Helt typisk for akademiske forståsegpåere som ikke gidder å sjekke facts. Realiteten er denne: interessen for miljøhensyn har falt kraftig de seneste 25 årene. Og det er ungdommen – og særlig guttene - som er mest opptatt av materielt konsum. Postmaterialisme er en akademisk illusjon!
Espen Andersen:
Ja, ja.... Men – spiller det noen rolle, da? Det hjelper jo ikke at du og jeg maser likevel. Hjemme i Norge trenger vi jo ikke bekymre oss: Vi har olje, og vi kan frigjøre arbeidskraft til sykehjem og kaffebarer ved å outsource offentlig administrasjon til Bangla Desh. I en verden av overflod tilhører fremtiden de kreative! Bare se på Google. Det firmaet ansetter jo helst folk som tenker kreativt, og lar dem bruke 20% av sin tid til akkurat det de har lyst til!
Rune Sørensen:
Som du jo vet, Espen, kreves det en god doktorgrad i informatikk for å få en god jobb hos Google. Igjen er det reell kompetanse som gjelder. Bare eldrebølgen kommer til å øke de offentlige utgifter som andel av nasjonalproduktet med 13 prosentpoeng fram mot 2050. Dette er 13 prosentpoeng på toppen av et ganske høyt utgangspunkt. Skattene kommer til å øke - litt økonomisk vekst kan kanskje dempe økningen litt.
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle, da? Utdannelse gir verken penger eller status i Norge, i hvert fall ikke sammenlignet med andre land. Ungdommens valg reflekterer våre egentlige verdier, og når de ikke velger vanskelig utdannelse er det fordi de tenker rasjonelt.
Rune Sørensen:
Absolutt et poeng Espen. Problemet blir ikke mindre hvis vi vil rekruttere talenter og kreative hjerner fra andre land. For disse er nok ikke Norge verdens beste land – uansett hva FN sier.
Espen Andersen:
Men … spiller det noen rolle, da? Her i denne salen? Effektene av den slappe kunnskapspolitikken kommer jo snikende, og først for fullt om 25-30 år. Næringslivstoppene tenker langsiktig, men for dem er langsiktig 5-10 år. Politikernes horisont, særlig lokalpolitikernes, er i beste fall frem til neste valg. Det er ingen her som virkelig bryr seg!
Rune Sørensen:
Men hva er alternativet? Det er for lett å skylde på politikerne, de gjør bare det velgerne vil. Husk at politikere, velgere, til og med direktørene, er bekymrede foreldre og besteforeldre. Dette må spille en rolle!
Espen Andersen:
Ja, det må spille en rolle.
Sju forskere ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra NHO utviklet rapporten Fremtidsbilder 2030 for Norge i en global verden. I tillegg utviklet forskerne dialoger som ble presentert på NHOs årskonferanse 4. januar 2007. Her kan du lese samtalen mellom professor Rune Sørensen og førsteamanuensis Espen Andersen.
BI-rapporten Fremtidsbilder 2030 gir deg et innblikk i hvordan Norges situasjon kan se ut på fire ulike områder i en globalisert verden anno 2030. Disse fremtidsbildene er ikke spådommer om hvordan det kommer til å gå. Rapporten kan du bestille på E-post 
