Makroøkonomi:
Veksten i norsk økonomi er fortsatt høy. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne torsdag rapportere om at bruttonasjonalproduktet (bnp) for Fastlands-Norge økte med 1,3 prosent fra første til annet kvartal i år. Det er med andre ord fortsatt fullt trykk i norsk økonomi.
Variert nyhetsbilde
Utover sommeren er imidlertid nyhetsbildet blitt mer variert.
- Norske boligpriser falt i juli, og man skal flere år tilbake for å finne markedet mer fullt av boliger til salgs.
- Aksjeprisen har den siste måneden falt kraftig tilbake både globalt og i Norge, og usikkerheten rundt omfanget av de usikre amerikanske boliglånene skaper fortsatt uro på børsene.
Selv om nordmenn trøstehandlet seg til ny varehandelsrekord i et regnvått juli, er utsiktene fremover mer usikre, særlig dersom vi skal tro på at bolig- og finansmarkedene kan være ledende indikatorer.
Men hvis veksten i økonomien fortsatt er høy, hvorfor bekymre seg for fallende aksje- eller boligpriser? Er det noen klar sammenheng mellom utviklingen i formuesprisene og utviklingen i realøkonomien?
Det er omdiskutert (selv i denne avisen) om aksjeprisene kan være en god ledende indikator for økonomisk vekst. Nobelprisvinner i økonomi Paul Samuelson sa i 1966 at «aksjemarkedet har forutsett ni av de fem siste resesjonene».
Aksjemarkedet overreagerer altså på enkelte nyheter, og ikke alle børsfall leder til resesjon. Men mange ganger fanger aksjemarkedet ny informasjon av relevans for makroøkonomiske forhold. På grunn av tregheter i markedet vil disse nyhetene gjenspeiles mye senere i realøkonomiske størrelser som bnp.
Forskning utført av professorene Paul Beaudry og Franck Portier publisert i American Economic Review ifjor, viser nettopp dette: Produktivitetsgevinster fanges opp i aksjemarkedet lenge før man ser det i realøkonomisk vekst.
Fall i aksjekurser gir rentefall
At sentralbanker også følger med på svingningene i aksjemarkedet, er tydelig ut fra siste tids inngripen. Spørsmålet nå er om likviditetstilførselen følges opp av rentekutt i USA. Markedet priser dette inn. Kanskje er ikke det så dumt.
I en studie av sentralbanken i USA finner jeg, sammen med førsteamanuensis Kai Leitemo, at endringer i aksjeprisen kan gi informasjon om kommende rentebeslutninger.
Et ti prosents aksjeprisfall (slik som nå) vil gi en reduksjon i styringsrenten på opp mot 0,7 prosentpoeng. Det var riktignok under den forrige sentralbanksjef, Alan Greenspan. Kanskje slår Ben Bernanke seg til ro med noe mindre.
Selv om det er aksjeprisen som oftest fremheves som mest interessant som ledende indikator, er det endringer i boligprisene som vil ha størst påvirkning på realøkonomien.
Bolig utgjør langt den største andelen av formuen til husholdningene i Norge. Økte boligpriser vil derfor ha en stor effekt på formue og tilgang på kreditt, noe som i sin tur stimulerer til økt konsum.
Høye boligpriser kan også stimulere sysselsettingen direkte, i hvert fall ifølge forskningen til professor David Blanchflower, som er medlem av Bank of Englands Monetary Policy Commitee. I analyser for Storbritannia finner han at økte boligpriser har gitt mange finansiell frihet til å starte egen virksomhet, da høye boligpriser har muliggjort økt belåning. Farene er imidlertid at man risikerer mye mer dersom det blir dårlige tider, noe man nå bekymrer seg for i Storbritannia.
Boligprisboble i norsk økonomi
Men økte boligpriser kan også få en selvforsterkende effekt – boble – når det er høye forventninger om fremtidige prisøkninger som presser prisene i været. Til slutt sprekker boblen og prisene synker. Med en vekst i boligprisene på over 200 prosent de siste ti årene er det mye som tyder på at det har bygget seg opp en boligprisboble i norsk økonomi.
En stor del av boligprisveksten kan forklares ut fra økonomiske nøkkeltall. Men det er grunn til å tro at høye forventninger om fremtidige prisøkninger har drevet prisene opp til nivåer som ikke lar seg opprettholdes over tid.
I mange land som er sammenlignbare med Norge, har veksten i boligprisene avtatt markant, og i enkelte tilfeller også falt.
De fleste eiendomsmeglere holder imidlertid fast ved at markedet er drevet av fundamentale faktorer. De hevder at det er pressens søkelys på negativ informasjon om boligmarkedet som kan skyve boligprisene nedover. Men hvis boligmarkedet holdes oppe av fundamentale faktorer, spiller det vel ingen rolle hva man skriver? Er boligmarkedet derimot overpriset, bør boligkjøpere og -selgere få vite om det.
Konsekvensene av at en nedadgående prisboble treffes av en oppadgående rente, kan være svært alvorlige for mange boligselgere. Det er hvis den situasjonen inntreffer at vi kan spørre oss om konjunkturene nå vender.
Jeg tror sannsynligheten for det har økt den siste tiden.
Artikkelen er publisert som gjestekommentar makroøkonomi i Dagens Næringsliv 24. august 2007.
Send gjerne synspunkter og kommentarer på denne artikkelen til 
