Grønn energi:
«Regjeringen ønsker overgang fra fossil og elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybare kilder. Her er fjernvarme viktig», uttaler statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet 13. november.
Statsråd Åslaug Haga har sans for fjernvarme - grønn energi basert på forbrenning av avfall og biomasse. Gjennom Enovas varmeprogram bidrar staten allerede med betydelig investeringsstøtte.
Ved forbrenning av avfall, flis, og olje på kalde vinterdager, kan fjernvarme erstatte elektrisk oppvarming og oljefyring. Det er bra hvis det alt i alt gir lavere energi- og miljøkostnader for samfunnet. Spørsmålet er om fjernvarmeselskapene har rammebetingelser som gjør det lønnsomt for dem å treffe investeringene.
Svaret er ikke bare ja - rammebetingelsene er altfor gode! Allerede før Enova har betalt ut en krone i støtte, kan fjernvarmeselskapene hente ut privatøkonomiske gevinster som langt overstiger den samfunnsøkonomiske verdien av investeringene.
Skjulte subsidier
Fjernvarmeselskapene står ikke fritt til å sette prisen. Etter loven kan ikke prisen til kunde overstige prisen på elektrisk oppvarming. Tanken er besnærende, kundene kommer like godt ut, samtidig som samfunnet sparer elektrisk kraft. Problemet er bare at strømregningen dekker langt mer enn betaling for kraften.
Mye av kostnadene ved å bygge og vedlikeholde strømnettet dekkes over strømregningen. Det er faste kostnader, som kundene i siste instans må dekke uansett. El-avgiften, som er en annen post på strømregningen, er en rent fiskal avgift. Når kundene sparer inn på den, er ikke motstykket spart energi, men mindre inntekter til staten.
Konsekvensen er at inntektene fjernvarmeselskapene kan hente inn fra kundene, langt overstiger de energibesparelser som fjernvarme bidrar til. Differansen er en ren subsidiering av fjernvarme som kundene selv må betale, og mange av kundene er gjennom den såkalte tilknytningsplikten pålagt av kommunen å betale denne subsidien.
Det er vanskelig å fastslå eksakt hvor stor subsidien er, men størrelsesorden 15 til 20 øre per kwh fremstår ikke som urealistisk. Med et fjernvarmevolum på omtrent 2 TWh, utgjør dette årlige subsidier fra kundene på mellom 300 og 400 millioner kroner. Økt satsing på fjernvarme vil kunne bringe den årlige subsidien opp i milliardbeløp.
Fjernvarme lite lønnsomt
Selv med denne skjulte subsidien, er få, om noen, fjernvarmeprosjekter lønnsomme uten direkte investeringsstøtte. Gjennom perioden 1999-2006 har staten utbetalt 781 mill. kroner i støtte til varmeprosjekter.
Denne støtten har utløst investeringer på totalt 5,35 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å trappe opp støtten ytterligere. Dermed blir enda flere samfunnsøkonomisk ulønnsomme varmeprosjekter realisert.
Forurenserne vinner
Regjeringens begrunnelse er miljøpolitisk; redusert kraftetterspørsel i Norge reduserer produksjonen i forurensende kraftverk på kontinentet. I EUs kvotemarked for CO2 må kraftverkene ha utslippskvoter. Hvis kraftverkenes produksjon synker som følge av fjernvarmeinvesteringer i Norge, har de behov for færre kvoter. Men da vil prisen på kvotene gå ned - ikke utslippene.
Og vinnerne er ikke miljøet, men forurensende bedrifter i Europa som får billigere kvoter. Det var neppe tanken. Det regjeringen kan gjøre er å kjøpe kvoter, og la være å bruke dem. Da går utslippene ned.
En annen gruppe som tjener på statsstøtten, er produsentene av biomasse. Lykkes Regjeringen med å utløse store fjernvarmeinvesteringer, går etterspørselen etter biomasse opp. Dermed stiger prisen, og presser marginene til fjernvarmeanleggene og norsk treforedlingsindustri. Det kan gi næringsministeren en utfordring.
Bruk målrettede instrumenter
Miljøet er for viktig til at vi kan sløse bort miljøpenger på virkningsløse prosjekter. Regjeringen bør derfor lytte til fagøkonomenes anbefalinger. Avgifter direkte rettet mot de aktivitetene som skaper miljøproblemene, er et slikt målrettet instrument. Kvotekjøp et annet.
Investeringsstøtte kan være interessant, men da knyttet til teknologiutvikling. Selskaper som lykkes med å utvikle mer miljøvennlig energiteknologi skaper ofte verdier utover det som materialiserer seg som profitt i selskapet. Slike positive eksterne virkninger av FoU-innsats kan forsvare økonomisk støtte.
Ren investeringsstøtte til etablering av kjent varmeteknologi faller ikke i denne kategorien.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 22. november 2007.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på 
Dag Morten Dalen, Espen R. Moen og Christian Riis, professorer i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
