Rask internasjonalisering: Det er ikke lenger slik at en bedrift først må erobre en posisjon i hjemmemarkedet før den kan driste seg til å forsøke å selge produktene sine til utlandet. Og da med forsiktige fremstøt i våre naboland.
En rekke nyetablerte små og mellomstore norske bedrifter har lykkes internasjonalt allerede ut fra startblokken, og raskt blitt globale. Noen av dem, som Opera Software, IRTech, Colormatic og Optoflow, er til og med født som globale bedrifter.
Siv Marina Flø Karlsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av internasjonaliseringsprosessen til utvalgte små og mellomstore bedrifter. Hun har spesielt vært opptatt av å utforske årsakene til at enkelte bedrifter raskt blir internasjonale.
12 eksportvinnere
Flø Karlsen har intervjuet nøkkelpersonene (grunnlegger eller annen person som har vært med fra starten) i 12 utvalgte bedrifter som tidlig har lykkes på den internasjonale og globale arena, målt i eksportandel og antall kontinenter de opererer i.
- Enkelte av bedriftene har rett og slett ikke hatt noe valg. Produktene er tilpasset et globalt marked, de må gå ut på et tidlig tidspunkt i en bedrifts utvikling, fastslår Flø Karlsen, og trekker frem den norske bedriften IRTech som eksempel.
IRTech har utviklet nisjeprodukter for stålindustrien, som er en global bransje der det ikke finnes noe hjemmemarked. – Kundene er store internasjonale selskaper, fremholder hun.
Snarveien til global suksess
Siv Marina Flø Karlsen har vært opptatt av å finne frem til felles kjennetegn ved bedriftene som tidlig har lykkes med å bli globale. Her er oppskriften på internasjonalisering i ekspressfart:
- Bedriften har unike, geniale og nyskapende produkter. Produktene er revolusjonerende og bringer med seg nye måter å utføre oppgaver på.
- Gründere eller andre nøkkelpersoner i bedriften har utstrakt erfaring og nettverk fra tidligere arbeidsforhold i lignende industrier.
- Bedriften har sterke relasjoner til nøkkelpersoner i store, suksessfulle organisasjoner.
- Bedriften har gode relasjoner til aktører i industrien som støtter og bidrar med kunnskap og innsikt på områder der de selv kommer til kort (for eksempel forskningsinstitusjoner).
- Bedriften har medarbeidere som engasjerer seg sterkt, og brenner for å lykkes.
Utfordrer Innovasjon Norge
Tilgang til kapital er sett på som en stor barriere for oppstart av nye bedrifter i Norge. Bedrifter som blir født globale møter ekstra utfrodringer i forhold til å søke midler fra Innovasjon Norge (tidligere SND)
Innovasjon Norge baserer seg ifølge intervjupersonene på en tradisjonell tankegang om at bedrifter først bør etablere seg i hjemmemarkedet og så over tid vurdere internasjonalisering når de har vist seg konkurransedyktige hjemme.
Problemet for mange av de nye ”født global”-bedriftene er at det ikke eksisterer et tilstrekkelig hjemmemarked. Derfor må de tenke internasjonalt eller i noen tilfeller globalt allerede ved oppstart.
- Innovasjon Norge bør revurdere hvilke prosjekter som gis støtte. Bedriftene jeg har studert har vist seg mer enn levedyktige. Men deres internasjonalisering skiller seg fra hva vi er vant til å se. Det må også virkemiddelapparatet ta konsekvensen av, mener Flø Karlsen.
Siv Marina Flø Karlsen har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Karlsen har Cand. Merc fra Norges Handelshøyskole i Bergen og er utdannet siviløkonom fra Heriot Watt University i Edinburgh, Skottland. Karlsen har vært ansatt som høgskolelektor ved økonomiutdanningen på Høgskolen i Oslo siden 2003.
Siv Marina Flø Karlsen disputerte torsdag 10. mai 2007 for Dr.oecon graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”The Born Global Redefined – On the Determinants of SMEs Pace of Internationalization”.
Førsteopponent er professor Mika Gabrielsson ved Helsinki School of Economics and Business. Andreopponent er professor Tage Koed Madsen ved University of Southern Denmark. Førsteamanuensis Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen. Førsteamanuensis Carl Arthur Solberg ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
