Bali-møtet nådde klimakompromiss fjorten og en halv time på overtid. Det vedtatte veikartet skal vare frem til 2009, i håp om en mer velvillig president i USA.
Utsendinger fra 187 land ble lørdag enige om et mandat for forhandlingene, som etter planen skal resultere i vedtak av en ny avtale på klimakonferansen i København i 2009. Enigheten kom dramatisk, da USA helt på tampen i konferansesenteret Westin på Bali trakk tilbake sin reservasjon mot kompromissforslaget.
Halvhjertet USA
Først brøt forhandlingslederen sammen. Yvo de Boer, som også leder FNs klimasekretariat, var blitt stadig gråere i ansiktet under forhandlingsmaratonet. Da han på konferansens siste dag ble beskyldt for juks av G77-landene, styrtet han gråtende ut.
Den siste striden gjaldt om avtaleutkastets formuleringer var strengere overfor fattige land enn overfor rike land, om utslippsreduksjoner skulle ta hensyn til «forskjeller i nasjonale forhold» både i rike og fattige land.
Det kom kraftige angrep mot USA fra mange lands delegasjoner, buing og piping, og representanten Kevin Conrad fra regnskogøya Papa Ny-Guinea viste til ordtaket om at hvis du ikke er villig til å lede, så kom deg ut av veien: «Please, get out of the way», sa han og høstet stor applaus.
En halvtime senere snudde USA, da delegasjonsleder Paula Dobiansky erklærte: «We will go forward and join consensus». Beslutningen satt langt inne, og omtalen av Bali på hjemmesiden til Det hvite hus søndag, vitner ikke akkurat om noen varmhjertet oppslutning. Der i huset har man fortsatt «serious concerns about other aspects of the Decision» - alvorlige bekymringer om andre sider ved vedtaket.
Den nye verden
- Vedtaket viser den nye verden, uttalte Erik Solheim da dramaet var over. Statsråden mente trolig at den fattige verden og dens støttespillere til sist maktet å få giganten USA til å vike. Det er sant, godt og viktig at møtet endte i konsensus. Men hvordan vil fremtiden arte seg for den nye verden i årene fremover?
Bali-møtet viste en enorm maktbrynde fra den rike verdens side, med USA egoistisk og egenrådig i spissen. Her har Naturvernforbundets Lars Haltbrekken helt rett, da han etter sluttresultatet sa at verden står overfor to tøffe år med forhandlinger og en avtale som fører til store utslippskutt i 2009 og samtidig påpekte den dype mistillit mellom den rike og fattige verden. Her har Norges en mulig rolle til å være med på å utbedre denne mistilliten.
Stort sett hilses Bali-vedtaket velkomment av norske politikere og de fleste miljøvernorganisasjoner. - Ambisjonsnivået mangler, men vi har alt vi trenger for å få til en solid global klimaavtale i løpet de neste to årene, skriver Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge i VG Netts klimablogg.
Norges oppgaver
Norge, EU og andre land arbeidet hardt for å få innarbeidet at klimaavtalen skulle ha så klare tiltak at den globale oppvarmingen kan stoppe på to grader. Et annet mål var å få inn en passus om at i-landene skulle kutte utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020. USA stanget imot. Likevel - det nytter ikke å legge all skyld på USA. Mange land har inntatt samme lunkne holdning.
Hva gjør Norge videre? Det var aldeles utmerket at statsminister Jens Stoltenberg reiste til Bali med milliarder til regnskogen. Verdens totale utslipp av klimagasser kan reduseres med omtrent 20 prosent om avskogingen i verden stanses. Norges årlige regnskogbidrag kan gi store og raske reduksjoner i utslippene av klimagasser til lave kostnader. Regnskogpakken var en viktig og riktig beslutning.
Nå gjenstår viktige og riktige beslutninger på hjemmebane. Den rødgrønne regjeringen må umiddelbart ta fatt på å arbeide frem et klimaforlik. Ennå har statsministeren ikke vært med i forhandlingene i Stortinget.
Intet har skjedd
Nå har Jens Stoltenberg sjansen til vise at det ikke er hold i ryktene som finnes både i opposisjon og i regjeringspartiene, om at statsministeren er en klimasinke.
Etter den lange rekken med klimaerklæringer foran årets valg, har ennå intet skjedd. Kanskje Norge endelig kan få et klimaforlik og dermed en klimaoffensiv. Det vil i så fall også bli som på Bali, i den fjortende time.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten Akkurat Nå i VG 17. desember 2007.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
