Kronikk:
Sommerferien er over. Roen har, muligens midlertidig, også senket seg over Valla-saken. Vallas advokat, utrettelige Harald Stabell, meddelte at han trengte sommerferien til å tenke igjennom hvilket råd han skal gi sin klient.
Problemstillinger er om Valla skal gå til søksmål mot sin egen arbeidsgiver for å få utlevert dokumentene i en sak hun selv er part i.
Flere alternativer
Innledningsvis må det presiseres at jeg kjenner Valla-saken bare fra mediene. Det kan derfor være forhold i saken som er relevant for den videre drøftelse og som jeg mangler kunnskap om.
Min juridiske interesse for ovenfor nevnte problemstilling ble vekket da flere medieprofilerte advokater for noen uker siden meddelte gjennom pressen at Valla utvilsomt ville få rett til innsyn i dokumentene hvis hun gikk til et ærekrenkelsessøksmål. Dette er muligens riktig.
Mitt spørsmål er imidlertid: Trenger man virkelig å gå til et ærekrenkelsessøksmål for å få tilgang til dokumentene i en sak man selv er part i? Er virkelig dette det eneste alternativ? Eller finnes det andre alternativer?
Den uskrevne rett
For å begynne med det sikre: Det er ingen lovhjemmel for Valla til å kreve å få utlevert dokumentene. Like sikkert er det at en borgers rettigheter ikke alene fremkommer av vedtatte lover.
Uskreven rett er også en del av norsk rett. Den uskrevne rett, eller norm, i denne sammenhengen er det som jurister kaller alminnelige rettsgrunnsetninger. Høyesterett har bygget på alminnelige rettsgrunnsetninger i flere dommer. Den mest sentrale dommen i denne sammenheng er Sykehusjournal-dommen fra 1977.
De riktige verdier for samfunnet
Saken gjaldt en pasient som krevde utlevert sine egne sykehusjournaler. Det fantes ingen lovhjemmel for et slikt krav, men på grunnlag av alminnelige rettsgrunnsetninger fikk pasienten rett til å få utlevert sykehusjournalene.
I juridisk teori er det bred enighet om at når Høyesterett argumenterer med utgangspunkt i alminnelige rettsgrunnsetninger, oppstiller Høyesterett reelle argumenter for og mot de alternative løsninger.
Men hva er så reelle argumenter? I forhold til den ovenfor nevnte dommen har professor Ørnulf Rasmussen hevdet at Høyesteretts verdivalg var avgjørende. Dvs. ikke den enkelte dommers verdier, men de riktige verdier for samfunnet. Dette er jeg enig i.
Hva er så de riktige verdier for samfunnet, eller reelle hensyn, knyttet til Vallas krav om å få utlevert dokumentene. I debatten i pressen har det fremkommet to ulike syn.
- For det første en avtale som skal verne om anonymitet for vitner som var ansatt i LO, og som ellers ikke ville ha gitt noe vitneprov av frykt for represalier. Et vern for anonyme vitner er derav et verdisyn.
- Den andre verdien er det jurister kaller kontradiksjon. Jeg skal nedenfor kort gå nærmere inn på begge verdigrunnlagene.
Anonyme vitner truer rettssikkerheten
Bruken av anonyme vitner ble drøftet av Høyesterett i 1997 i den såkalte "Skrik-saken". Høyesterett avslo i denne saken begjæringen om bruk av to anonyme engelske politivitner. Kort tid senere, i 1999, ble bruk av anonyme vitner omfattende drøftet av lovgiver.
Med bakgrunn i denne drøftelsen vedtok lovgiver at begrenset anonymitet kunne tillates i alvorlige straffesaker slik som drap, flykapring osv. Hovedvilkåret er at det er fare for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet.
Anonyme vitner i sivil rettergang ble rimeligvis ikke drøftet. Begrunnelsen er åpenbar, nemlig at anonyme vitner truer rettssikkerheten. Anonyme vitner truer ikke bare rettssikkerheten, men også demokratiet som når valgte ledere må forlate sitt tillitsverv på grunn av et eller flere anonyme vitneprov.
Med andre ord at man velger anonymitet i stede for en åpen demokratisk kamp i det åpne lende. For ordens skyld presiseres at jeg har ikke har noen holdepunkter for at dette har skjedd i Valla-saken.
Bruk av anonyme vitner truer ikke bare rettssikkerheten og demokratiet, men også en leders vern. Hvilken leder og hvilket lederskap ville bli utført hvis sikkerhet for stilling kunne trues av anonyme vitner?
Retten til kontradiksjon
Den andre verdien er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet treffer en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen.
Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettegangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILO-konvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt.
I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning.
Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: "En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning". For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten.
Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak.
Verdivalget
Det verdivalget Høyesterett eventuelt vil stå overfor i en eventuell Valla-sak er om de skal verne om de anonyme vitnene eller gi Valla full kontradiksjon.
Spørsmålet er hvilke verdier som er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat.
Det ovennevnte innebærer ikke nødvendigvis at Valla bør gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. Det kan være mange gode grunner til at man ikke alltid bør hevde sin rett.
Rent prinsipielt kunne det imidlertid være verdifullt å få stadfestet av rikets høyeste domstol at bruk av anonyme vitner i sivile prosesser, herunder granskingsutvalg, er fremmed for et demokrati og en rettsstat.
Artikkelen er publisert som kronikk i Aftenposten 28. august 2007.
Send gjerne synspunkter og kommentarer på denne artikkelen til 
