Kinas økonomi – aktuell innsikt: Den private eiendomsretten i Kina ble avskaffet etter at Kommunistpartiet, under Maos ledelse, kom til makten i oktober 1949. Nylig vedtok imidlertid Folkekongressen i Kina igjen å lovefeste den private eiendomsretten. Det skjedde den 16. mars 2007.
Utviklingen i Kina har tvunget frem en avklaring av eiendomsretten. - Krangel om hvem som eier hva må begrenses. Det samme må mulighetene for korrupsjon og utbytting som omregulering av land innbyr til, skriver Arne Jon Isachsen i sitt månedsbrev for april 2007.
Isachsen er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og følger den økonomiske utviklingen i Kina.
Kinas nylig vedtatte eiendomslov sidestiller privat, kollektivt og statlig eiendomsrett i Folkerepublikken Kina.
- Men, og det sies også i loven, det sosialistiske systemet for eiendomsrett i Kina ”is in essence different from the capitalist property system”, understreker Isachsen.
Fortsatt eier staten all grunn i byene. Og kollektivene – landsbyene – eier all jord på landet. Imidlertid vil nå bygslingskontrakter (leieavtaler) for grunn som det står boliger på, bli fornyet automatisk.
Og bonden som leier jord av kollektivet, får anledning til å selge denne leiekontrakten. Men bare til bønder i samme område.
Bra for økonomien
Den nye loven gir bedre beskyttelse mot partipamper som beriker seg selv ved omregulering av land, fra jordbruk til industri eller lignende.
En avklaring av eiendomsforholdene vil ifølge Arne Jon Isachsen bidra til en bedring av økonomiens virkemåte.
- Når man vet hvem som eier hva, blir det lettere å utvikle privat sektor i Kina. Risikoen ved å gjøre forretninger blir mindre. Trygghet for egen eiendom reduserer incentiver til å akkumulere verdier i andre land. Kapitalflukten går ned. Og tilgang på midler for investeringer i Kina øker, fremholder Kinaeksperten.
Økte utlån til private
Arne Jon Isachsen mener den nye eiendomslovgivningen vil bidra til at bankene vrir sine utlån fra statseide foretak over mot privateeide foretak som nå kan stille troverdig pantesikkerhet for lån.
De statseide selskapene tar over halvparten av alle utlånene i Kina, men som står for betydelig lavere andel av den samlede verdiskapningen i landet.
– En vridning fra statseide til private foretak borger for bedre kvalitet på de prosjekter som i fremtiden får finansiering, hevder Isachsen som forventer at omfanget av lån som ikke betjenes, vil gå ned.
Dette er viktig i et land med en investeringsrate på om lag 40 prosent.
Sentrale utfordringer
Arne Jon Isachsen peker i månedsbrevet ”Eiendomsretten i Kina – noe annet enn hos oss” på to sentrale utfordringer for Kina som en følge av den nylig vedtatt lovendringen:
Privat eiendomsrett – på linje med statlig og kollektiv – krever oversikt over hvem som eier hva. Eiendomsbesittere må nå se til at hva de eier blir behørig registrert. Staten står foran en solid utfordring – etablering av et sentralt register over all eiendom i Kina.
Vil de nye reglene for eiendomsretten håndheves slik de sentrale myndighetene i Beijing legger til grunn? Eller vil lokale partipamper og andre i maktposisjon, med liten sannsynlighet for at noe skjer, fortsette sin utbytting av fattige bønder?. ”Himmelen er høy og keiseren er langt borte”, heter et gammelt, kinesisk ord. Gjelder det fortsatt?
Kanskje har Hu Jintao – Kinas øverste leder – med dette grepet lykkes med å utvikle Kina et skritt nærmere et ”harmonisk samfunn”.
Det er håp om at klarere eiendomsforhold vil bidra til å redusere omfanget av opptøyene man hver måned opplever på landsbygda i Kina som har med omregulering av land å gjøre.
Artikkelen er basert på Månedsbrevet – april 2007: Eiendomsretten i Kina – noe annet enn hos oss, utgitt av professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.
