Tekst: Professor Guri Hjeltnes, Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, Handelshøyskolen BI.
Norge i den globale verden: Hvem vet hvordan fremtiden blir. Tenk hvor mye som har endret seg på 30 år. Hvem forutså Murens fall? Eller at EU i 2007 skulle ha 27 medlemsland? At 10-åringer skulle bruke mobiltelefon med kamera?
NHOs årskonferanse 2007 satte globalisering på dagsorden sist torsdag, i den første uken i det nyet året.
Flat jord?
I sentrum på NHOs årskonferanse var en sirkelformet scene som roterte langsomt. Ja, den var som tittelen på første del, ”Verden er flat!”, en flat jord som gikk rundt og rundt i syv timer.
Tittelen på Jan Kjærstads debutbok rant meg i hu, hans novellesamling fra 1980, ”Kloden dreier stille rundt”, der jeg satt sammen med 900 andre i salen. Kjærstad tematiserte den gang slik gode skjønnlitterære forfattere kan, både personlige dilemmaer og globale dilemmaer, blant annet forurensning og miljøødeleggelse.
Temaet CO2-kvoter og rensing av utslipp ble av mange problematisert på NHO-konferansen. Man kan spørre – går verden fremover eller skaper menneskeheten bare nye problemer?
Blir man ikke svimmel på en roterende scene? undret folk. Ja og nei, det er med mennesker som med land: Det avhenger av om man stiller seg i utkanten – der merker man lite til jordens bevegelse, eller om man står mot midten – der blir man svimmel.
Det kan jeg si, for jeg var oppom den runde scenen, sammen med forskerkolleger fra min egen arbeidsplass, og 35 andre opptredende som forsøkte å tenke høyt om ”Norge i Verden”, som årets konferanse het.
Norges ansvar
Kanskje sterkest inntrykk gjorde Pascal Lamy, generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon, WHO, som med stort trykk plasserte Norge definitivt som del verden, et land som må ta ansvar og slutte å tviholde på sine goder og åpne for at fattige land får selge sine landsbruksprodukter hos oss.
- Norge har et solid ry som et stabilt land med gode forutsetninger, sa Lamy. - Men nå må dere gi slipp på beskyttelsen av norske særrettigheter. Hvis ikke vil Norges ry som et solidarisk og rettferdig land forsvinne raskt.
Videre: Norge kan ikke forvente å selge fisk uten hindringer og til høy pris, samtidig som dere stenger ute andre matvarer som andre ha god ressurstilgang på.
Etterpå avla WTO-sjefen Norges Bondelag en visitt. Til Nationen fredag understreket Lamy at Norge må være beredt til å betale for å få i mål forhandlingene om en friere verdenshandel, den såkalte Doha-runden.
Norsk realfagskompetanse
Norges suksess ble trukket fram av flere, men også landets svakheter, som våre lave scoringer innen realfagskompetanse.
Hvordan trekke flere, både gutter og jenter mot realfagene? Et forfriskende innslag var Camilla Schreiner, realist og postdoktor ved Universitetet i Oslo, som kommenterte en filmmiks fra selvpresentasjonen til de to selskapene Aker Kværner og Mesta: Barske menn opererer aktivt i store maskiner mens passive kvinner reddes i bil som står fast i en snøfonn.
– Man rekrutterer lite på slike maskuline verdensbilder, sa Schreiner. Sjekk selv hvordan Mesta profilerer seg (www.mesta.no).
Arbeidsinnvandring
Arbeidsmigrasjon ble trukket fram som Den Store Løsningen av mange, for å løse Norges mangel på arbeidskraft og mangel på kompetanse innen en rekke samfunnsområder.
Professor Grete Brochmann ved Institutt for samfunnsforskning brakte inn realitetsperspektiver.
– Innvandring kan ikke løse Norges langsiktige arbeidskraftbehov, men være viktig smøremiddel på kort og lang sikt. Den omfattende innvandringen til nå fra nye EU-land i Øst- og Sentraleuropa etter 2004 har stort sett handlet om ufaglært og faglært manuelt arbeid. Behovet for høyere utdannet arbeidskraft fra utlandet deler Norge med andre OECD-land. Alle løper etter den indiske ingeniøren, sa Brochmann som risset opp mulige virkemidler for å få en bedre rekruttering av den arbeidskraft landet trenger, innenfor etisk forsvarlige rammer.
All verdens problemer kan selvsagt ikke forventes dekket innen én og samme konferanse, men temaer som menneskerettigheter, humanitære forpliktelser, krig og konflikt ble mer berørt i forbifarten.
Når næringslivet og dets gjester vandrer inspirert og full av input ut fra en lang dag, så dreier vår klode fortsatt rundt, men ikke stille. Tvert om, ikke langt utenfor våre egne grenser, råder hungersnød, disharmoni, ubalanse og konflikt.
Artikkelen er publisert under vignetten ”Akkurat nå” i VG 8. januar 2007. Professor Guri Hjeltnes har sammen med seks andre BI-forskere utviklet ”Fremtidsbilder 2030” for Norge i en global verden.
