Aktuell kommentar:
Alle de gode ordene vil strømme mot ham, i et land som mange vil misunne oss: Vi har så få politiske skillelinjer at de, i hvert fall i et historisk og europeisk perspektiv, må etterspores med stor omhu.
Moldenseren Bondeviks ekte fotballinteresse vil bli hausset opp side om side med hans internasjonale engasjement. Her kan nevnes hans intense arbeid for en demokratisering av det militærstyrte Burma, og for å slippe Aung San Suu Kyi fri.
Bondeviks «Oslosenteret for fred og menneskerettigheter» startet opp for ett år siden, finansiert av næringslivet. Hva han kan få til, gjenstår ennå å se.
Hva husker vi?
Men hva vil vi huske i et lengre perspektiv, utover rutinepolitikken? Her er hukommelsen i vår multimediale tidsalder nokså nådeløs: Vi siler brutalt. At Kjell Magne Bondevik fremsto med sine psykiske problemer må legges til hans gunst. I likhet med stortingskollega Inge Lønning gjorde han her en god innsats for å normalisere psykiske lidelser.
Kontantstøtten? Den er på vei ut og har ofte virket mot sin hensikt. Vi vil huske at han bevilget seg og sine regjeringskolleger St. Olavs Orden - mest som en automatikk for å ha tjenestegjort i regjeringen. Det var et stygt eksempel på mangel på dømmekraft.
Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen nektet umiddelbart kollektivt å ta imot slike ordener. Det er ikke lett å sprade rundt i Norge med disse utmerkelsene. Men utenlands gir de utvilsomt et pluss, også for dagens jubilant.
Møtet med Bill Clinton
Kjell Magne Bondeviks lett synlige stolthet i møte med Bill Clinton og andre dignitærer, avslørte også en mangel på verdighet som overrasket mange. Bondevik uttalte at høydepunktet i hans politiske liv, var å bli mottatt av Clinton i Det hvite hus i 1999.
I Bondeviks erindringsbok som utkom i fjor, er det bilde av Clinton og en stolt Bondevik som poserer med hver sin sigar. Og i teksten gjør han et poeng av den felles sigarrøykingen fra en sigarkasse Bondevik fikk av Fidel Castro.
Særnorsk parti
Kristelig Folkeparti er et virkelig særnorsk parti. Sverige fikk ikke sitt kristelige parti - Kristdemokratiska Samhällspartiet før i 1987, med en forløper i 1964. Norge fikk sitt i 1933 som et utbrudd fra Venstre. Partiet utgikk fra kretser i Indremisjonen og Kinamisjonen som var utilfreds med Venstres linje i kultur- og avholdsspørsmål.
Opprinnelig var det et lokalt parti i Hordaland, stiftet av Nils Lavik, partileder fra 1938 til 1945. Til å begynne med fikk partiet størst tilslutning fra ytre strøk i Nord- og Sunnhordland, og lyktes med å få inn én stortingsrepresentant i stiftelsesåret. I 1945 kom 8 KrF-representanter inn.
KrF har i hele sin historie vært preget av indre spenninger rundt livsstilsspørsmål og støtte til Israel. Sent på 1970-tallet og tidlig i 1980-årene sto det strid om hvor nær og varm og uforbeholden støtten til Israel skulle være, med daværende partileder Kåre Kristiansen (1979-83) som den mest Israel-vennlige og Kjell Magne Bondevik som noe mer balansert.
En betydelig statsminister?
Likeledes har det stått strid om hvor åpent partiet skulle være. Kunne man være medlem av KrF uten å være kristen? Ja, mente Kjell Magne Bondevik, og partiet har i dag ikke så rent få støttespillere fra andre religioner.
Og Valgerd Svarstad Haugland drakk vin (Bondevik vin og sigar) - der har ikke Dagfinn Høybråten den samme troverdighet som livstilstolerant partileder: Det har skapt store problemer for ham nå, en uke før valget.
Vil Kjell Magne Bondevik bli kalt en betydelig statsminister? I samme klasse som Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Kåre Willoch eller Gro Harlem Brundtland? Neppe. Hans samboerskap med et pågående liberalistisk Høyre fra 2001 var kunstig.
I opphav og velgerprofil hører KrF til på venstresiden i norsk politikk. Om Arbeiderpartiet lover på holde på bistanden og gir mer tau i livsstilsspørsmål, for eksempel i statskirkespørsmålet, i synet på kristendomsundervisningen, kan kanskje partiet bli med i en rødgrønn koalisjon. Men det skjer neppe under Dagfinn Høybråtens ledelse.
Skal vi tippe at dagens bursdagsbarn er glad han er ute av dragkampen?
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten ”Akkurat Nå” i VG 3. september 2007. Bondevik fylte 60 år 3. september 2007.
Send gjerne kommentarer og synspunkter på artikkelen til 
