Valg 2007:
Kristin Clemets kritikk av valgdekningen deles av mange, undertegnede inkludert. Antagelig er det atskillige ungdommer eller potensielle førstegangsvelgere, som heller ikke finner debattene - sverdslagene i løse luften - særlig pirrende. Vi har sett og hørt det meste før.
Når Clemet fokuserer på NRKs mediestrategier i disse sendingene, skulle jeg ønske Gro Holm, nyhetsdirektør og NRKs hovedansvarlige, hadde tatt kritikken på større alvor enn hun gjør, sist i Dagsnytt Atten på P2 den 28. august. Ifølge Holm inngår det man i mediefaget gir betegnelsen infotainment, bare i en ørliten del av valgsendingene. Nærmest et friskt pust i alt det andre seriøse NRK tilbyr.
Slipp til ungdom – la politikerne få biroller
Regien i fjernsynsruten til lisensavhengige NRK er generelt utrolig forutsigbar, og derfor blir oftest innholdet i debatten av liten nyhetsverdi. Først tillater jeg meg å foreslå noen enkle grep Holm og hennes medarbeidere kunne ta - ikke minst for å få ungdom i tale.
Ikke ulikt innspillet til Torbjørn Røe Isaksen, foreslår jeg å la potensielle førstegangsvelgere slippe til, og kanskje særlig de som kalles hjemmesittere (men som vel snarere er utegåere). Også disse har meninger. En god del nettopp blant disse kan ha særdeles sterke og sogar velbegrunnede oppfatninger om viktige samfunnsforhold.
Utdanningspolitikk og boligpolitikk, altså viktige aspekter ved den økonomiske politikken, er jo noe de yngre til de grader kjenner på kroppen.
Nyheter i positive erfaringer
La dem samtidig få snakke om egne erfaringer med medelever og venner med familierøtter fra andre land enn Norge, la oss høre om vennskap mellom ungdommer - tilhørende et utall etnisiteter, religioner eller trosretninger, samt om tilrettelegging for aktiviteter utenom sport eller restaurantliv, aktiviteter som muliggjør felles opplevelser av ulik art.
La oss lytte til disse, la dem fortelle ikke bare om negative sider ved samfunnet, men la oss høre dem fortelle om hva det er ved skolen som faktisk fungerer, om lærere som faktisk har lært dem noe og om vellykkede prosjekter de har vært med på i undervisningen.
Samtidig som vi andre kunne lært noe av deres positive erfaringer, ville dette være nyheter. Vi hører knapt om slikt og særlig ikke i valgkampdebatter. Det ville fremstått med større nyhetsverdi enn alle misnøyeropene. Det kunne bidradd til mer konstruktive debatter - debatter som lignet på samtaler.
Politikere kunne eventuelt kommet med innspill, men fungert i biroller, lyttende mer enn snakkende, men som ansvarlige mennesker.
Frp kommer godt ut
Til Clemets kritikk om NRKs (og journalisters) `venstrevridende` perspektiver, for eksempel det hun mener er tatt-for-gitte positive oppfatninger mange journalister skal ha om offentlige velferdsgoder, vil jeg si: Hun kan ta dette med relativt stor ro. Relativt stor, fordi det synes å tjene Frp, mer enn hennes eget parti.
Det har sammenheng med de evige misnøyeropene over alt som ikke fungerer - i velferdsstaten. Det Clemet opplever som venstrevridning, opplever undertegnede ofte som tilnærmet PR for landets nest største parti. De offentlige tilbud og menneskene som arbeider der, `leverer ikke`.
I retorikken tales det om tre genre:
- Rettstalen (anklage/forsvar)
- Lovtalen (fortrinnsvis ros)
- Rådstalen (argumenterende).
Dagens medieverden appellerer særlig til den første av disse, nemlig rettstalen: Anklage (motstandere) og forsvare (egne handlinger/utsagn). Vekke indignasjon - infotainment. Underholdning som pirrer, finner de unge, og stadig flere ikke-unge, i helt andre medier enn de tradisjonelle.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Aftenposten 30. august 2007 med tittelen "Mediene tjener FrP".
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
