Verdiskapende styrer:
Er det bare positivt at styrene i norske bedrifter styrkes og blir mer aktive? I arbeidet med forskningsprogrammet om ”Det verdiskapende styret”, har jeg sett behovet for et mer nyansert bilde.
Det er et par presiseringer som må gjøres:
- Den første er knyttet til hva som menes med verdiskapning.
- Den andre er at vi må forstå den menneskelige siden ved styrearbeid.
Ansiktsløse og hjerteløse investorer
Vi kan ikke ta det for gitt at alle aksjonærer og investorer har samme vurdering av verdiskapning. Verdiskapning er også mer enn det som vises i kortsiktige endringer i børsverdier.
En bedrift kan for eksempel bli fullstendig ødelagt av aktive styrer som søker å tilfredsstille kortsiktige interesser til visse investor- eller eiergrupperinger. Det skal ikke mye tankevirksomhet til for å se hvordan nyskapning, innovasjon, kompetanse- og ressursutvikling kan ødelegges av aktive styrer og styremedlemmer som mer tenker på verdifordeling enn verdiskapning i bedriften.
Det kan også stilles spørsmål om den nåværende vektlegging av bedrifter og styrer som redskap for investorer, særlig dersom disse er det som kalles ”ansiktsløse” og ”hjerteløse”, bidrar til verdiskapning for samfunn og ansatte.
En ”ansiktsløs” investor er aksjonærer som bedriften ikke direkte kan identifisere. En ”hjerteløs” investor er en som utelukkende tenker på økonomisk avkastning.
Den menneskelige faktor
En vektlegging av den menneskelige siden ved styrearbeid innebærer flere ting, blant annet betydning av å se på hva som faktisk skjer i styrerommet, samt identitet og bidrag fra ulike styremedlemmer. Vi som mennesker har som regel ikke entydige målsettinger og vi har som regel ulik, samt mangelfull informasjon.
Større beslutninger i organisasjoner treffes som regel som resultat av politiske prosesser. Man kan ikke ta det for gitt at mål er fastsatt på forhånd. Beslutninger styres også av rutiner som utvikles over tid basert på ulike normer og verdier, kanskje mer enn på kunnskap om hva som bidrar til verdiskapning.
Styrearbeidet består av ulike faktorer:
- Styremedlemmer med ulik kunnskap og identitet
- Beslutningsprosessene i styrearbeidet
- Ledelse og strukturer i styrearbeidet
- Oppgaver styrene er involvert i
Ulike typer styrer
Disse faktorene påvirkes av hverandre. For eksempel vil to styrer som begge er sterkt involvert i strategiarbeid kunne ha to helt ulike bidrag til verdiskapning.
I det styret som i hovedsak har personer med bakgrunn i finans eller juss og som bare har korte og ”effektive” møter, vil strategibeslutningene lett skje med utgangspunkt i tilgjengelig tall og kjente sammenhenger.
Dette vil ofte dreie seg om nedbemanninger, restruktureringer, kjøp og salg av bedrifter, beslutninger om ledergodtgjørelser, etc.
I det styret som har personer med bransje og industribakgrunn, etc. og som har lange møter med kreative diskusjoner, vil det i større grad være et strategibidrag knyttet til markeds- og produktinnovasjon, utvikling av organisasjonen og bidrag til å skape langvarige komparative fortrinn for organisasjonen.
Gjennom dette og tilsvarende eksempler er det ikke vanskelig å se at styrer kan ødelegge verdiskapning i bedrifter. Tallene fra undersøkelser knyttet til forskningsprogrammet ”Det verdiskapende styret” viser at åpne og kreative diskusjoner i styrene bidrar til innovasjon og langsiktig verdiskapning. Dette er ikke tilfellet der styrene først og fremst er engasjert i resultatkontroll og verdifordeling.
Fra agentteori til teamorientering
Gjennom forskningsprogrammet har vi sett betydningene av å anvende andre teorier enn agentteori til å forstå styrer og corporate governance.
Agentteori er i de senere årene nesten blitt oppfattet som bibelen for den pågående debatten om eierstyring og selskapsledelse (corporate governance).
I agentteori vektlegges uavhengighet, kontroll og at styret skal representere eksterne interessenter.
Spesielt i små og mellomstore entreprenørselskaper, der innovasjon og bedriftsutvikling er viktig, ser vi at en tilnærming basert på teamproduksjonsteori bidrar mye.
Teamproduksjonsteori vektlegger at styrets hovedoppgave er langsiktig verdiskapning i bedriften. Dette innebærer at styret i fellesskap skal bidra til de aktiviteter som skaper verdier i bedriften.
Dette innebærer å balansere oppgaver knyttet til kontroll og til utvikling, å balansere relasjoner mellom tillit og kritiske vurderinger, og mellom uavhengighet og gjensidig avhengighet. Dette innebærer at styret og ledelsen blir sett på som et team, og det settes store krav til styreledelse.
Styrer med utelukkende fokus i agentteoretiske betraktinger vil lett kunne ødelegge verdier i en bedrift. Styrer med et teamproduksjonsfokus vil bidra til å skape verdier.
Artikkelen er publisert i temaavisen Verdiskaping, utgitt av Norges forskningsråd. Temaavisen ble distribuert gjennom Dagens Næringsliv 21. november 2007.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer på E-post til 
