Manus: Professor Guri Hjeltnes og førsteamanuensis Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI.
Dialogen er basert på BI-rapporten ”Fremtidsbilder 2030”, utviklet på oppdrag fra NHO.
Scene:
Velkommen til 2030 og til en samtale mellom journalist Guri Hjeltnes og velferdsminister Kåre Hagen, - som etter en lang karriere i politikken har signalisert at han vil gå av.
Guri Hjeltnes:
Kåre Hagen, da du gikk inn i politikken for 25 år siden, snakket alle om eldrebølgen, og frykten for at hele velferdssamfunnet ville drukne i en tsunami av kravstore eldre. Nå i ettertid må du kunne innrømme at hele eldrebølgen var skremselspropaganda?
Kåre Hagen:
Nei, skremselspropaganda er jeg ikke med på! Frykten for eldrebølgen var godt begrunnet: Husk at for en mannsalder siden skulle Norge inn i en framtid med flere eldre enn det noe samfunn noen gang hadde hatt før. Nå, i 2030, er hver fjerde velger over 67 år! En 68-er er nå 85 år, - og skal være velger i ennå femten år! Når Norge har klart å håndtere eldrebølgen rimelig bra, skyldes det først og fremst at vi klarte å omdefinere politikkens rolle!
Guri Hjeltnes:
Hva mener du egentlig med det? Dette er politikerpreik!
Kåre Hagen:
Husker du stortingsvalget i 2009, da vi vant en klar seier? Vi skrøt av å ha tatt enkeltmenneskets problemer på alvor! Vi overgikk de andre i løfter om trygghet for de eldre, mer helse, mer pensjoner, mer tjenester. Du og dine journalistkolleger skrev side opp og ned om at endelig hadde Partiet funnet tilbake til sine historiske røtter
Guri Hjeltnes:
Men i et demokrati skal da partiene levere det velgerne ønsker! Og meningsmålingene viste at jo at helse og omsorg sto øverst på velgernes ønskeliste. Et parti som ikke lovet mer trygghet, ville jo bli utradert!
Kåre Hagen:
Ja, nettopp, det var det som var problemet! Men et lands ledelse skal jo ikke bare levere varer som en hvilken som helst annen kjøpmann, - den skal også lede landet inn i framtida. Alle partilederne skjønte at en fortsatt partikonkurranse om å levere kortsiktig trygghetspolitikk, på sikt bare ville føre til skiftende regjeringer og stadig mer misfornøyde velgere. Men ingen av oss turte å være den første til å innrømme dette åpent!
Guri Hjeltnes:
I stedet gikk dere partitopper bak velgernes rygg – og ble enige om ikke å konkurrere på de områdene som var viktigst for velgerne? Ganske arrogant!?
Kåre Hagen:
Jeg vil si det på en litt annen måte, litt mer brutalt: Selv om de eldre velgerne var flest, og lettest å vinne gjennom store løfter, ble vi enige om konkurrere om de yngre velgerne! Vi tok rett og slett prinsippet fra dem medisinske behandlingsetikken inn i politikken: Sett innsatsen inn der du får størst utbytte over lengst tid. Vi måtte skape rom for den forandringspolitikken som var nødvendig for å sikre grunnlaget for trygghetspolitikken.
Guri Hjeltnes:
Du snakker om politikk og etikk: Var det virkelig nødvendig å sette et så brutalt lokk på helseutgiftene i 2015-reformen?
Kåre Hagen:
Ja, helt avgjort! Når vi mennesker ikke lenger tror verken på Gud eller skjebnen, så er det helseutgiftene som kommer først til himmelen - lenge før menneskene. Helsepolitikk ikke egner seg for valgkamp. Derfor ble partiene enige, etter vårt forslag, - ikke om å sette et lokk på helseutgiftene, slik du sier, men om en handlingsregel som sier at helseutgiftene ikke skal gå over 12 prosent av BNP.
Guri Hjeltnes:
Du er svært glad i å snakke om handlingsregler: Er ikke det bare et annet ord for at profesjonelle politikere tar makten fra folket?
Kåre Hagen:
Handlingsregler politikkens måte å investere på: Vi motstår kortsiktige fristelser om å vinne dagens velgere, mot å skape en bedre framtid for dem som ennå ikke er blitt velgere. Den første handlingsregelen for oljeformuen beundres i dag over hele verden! Med pensjonsreformen i 2010 kom delingstallet. Dette er en handlingsregel som sier at når levealderen øker, så skal den årlig pensjon gå ned. Jeg tror dagens yrkesaktive unge er temmelig glade for at vi har klart å holde denne regelen!
Guri Hjeltnes:
Men helseregelen bryter dere hele tiden!
Kåre Hagen:
Det er nok så, presset for økte helseutgifter er enormt. Hadlingsregler er politikkens nyttårsløfter: Når man ikke klarer å holde dem så kan jo det like gjerne være et argument for å anstrenge seg sterkere for å holde dem, - heller enn at det er dumt å ha dem!
Guri Hjeltnes:
Men dere politikere klarte heller ikke å få 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen, slik dere lovet ved valget i 2005!
Kåre Hagen:
Nei, og vi la skylden på det stramme arbeidsmarkedet, mens det egentlige problemet var den høye tidligpensjoneringer fra omsorgsyrkene. Og så var det jo absurd at studentene finansierte sine studier ved å jobbe på McDonald’s samtidig som eldreomsorgen skrek etter folk til helt dagligdagse hjelpetjenester for de aller eldste.
Guri Hjeltnes:
Så du mener fortsatt det var riktig å legge ned Statens Lånekasse for Utdanning? Dere kjørte jo kraftig over Universitetenes ønske om å beholde heltidsstudenten!
Kåre Hagen:
Ja, og prinsippet om at ungdom får betalt høyere utdanning ved verdens beste læresteder mot å arbeide et par-tre årsverk i eldretjenesten ble jo en kjempesuksess.
Guri Hjeltnes:
Men her fikk vi også hjelp fra et uventet hold!
Kåre Hagen:
Jo, de eldstes tendens til å pantsette sin eiendom og bruke opp formuen har jo redusert arvemassen. Dette har økt gjeldsfrykten blant de unge, - og dette gjorde omsorgarbeid som alternativ til studiegjeld mye mer attraktivt.
Guri Hjeltnes:
Men til slutt måtte også dere bite i det sure eplet, og importere billig arbeidskraft fra den fattige verden til å stelle oss hvite og rike!
Kåre Hagen:
Å bare importere en underklasse av billige personlige assistenter til norske eldre var selvfølgelig en mulighet, og vi har sett andre lang gjøre det. Jeg mener vi har funnet en god løsning i Innvekslingsprogrammet. Her brukes u-hjelpsmidler til å utdanne folk i omsorgsyrker, mot at de nedbetaler denne med en praksisperiode på fem år i Norge.
Guri Hjeltnes:
Og så blir de bare eksportert hjem til fattigdom?
Kåre Hagen:
Ja, men da har de med seg kvalifikasjoner som det er ennå mer bruk for i hjemlandet enn hos oss. Mange av dem jobber videre i norsk uhjelp i hjemlandet
Guri Hjeltnes:
I dagens avis leser vi om at Norge nå har fått over 100 tusen nyfallerte eldre, som blir kastet ut av hjemmene sine fordi dere politikere lokket dem til å pansette boligen for å lege glade dager i sine siste år. Kan du som politiker være bekjent av dere ikke stoppet denne ville forbruksfesten!
Kåre Hagen:
Nei, vi var for opptatt av at denne nye kjøpekraften blant de eldre ville avlaste etterspørselen etter offentlige tjenester. Det gjorde den jo for så vidt, problemet er at de eldre kjøper så mye private helsetjenester at de nå lever mye lengre enn det lånet varer!
Guri Hjeltnes:
Men bør ikke dette være den enkeltes ansvar? Bør ikke 68- til slutt bli konfrontert med sin egen selvopptatthet? Bør politikken egentlig gjøre noe med dette?
Kåre Hagen:
Det vet jeg ikke, men alle er opptatt av at noe må gjøres. Samtidig er vi nå ved politikkens evige og vanskeligste spørsmål. Nemlig å finne den gode balansen mellom den enkeltes rett til å gjøre med sine verdier det han eller hun synes er best for seg, og hensynet til fellesskapet langsiktige ve og vel.
Referanse:
Sju forskere ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra NHO utviklet rapporten ”Fremtidsbilder 2030” for Norge i en global verden. I tillegg utviklet forskerne dialoger som ble presentert på NHOs årskonferanse 4. januar 2007. Her kan du lese samtalen mellom professor Guri Hjeltnes og førsteamanuensis Kåre Hagen ved Handelshøyskolen BI.
BI-rapporten ”Fremtidsbilder 2030” gir deg et innblikk i hvordan Norges situasjon kan se ut på fire ulike områder i en globalisert verden anno 2030. Disse fremtidsbildene er ikke spådommer om hvordan det kommer til å gå. Rapporten kan du bestille på E-post 
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til
