Aktuell debatt:
En kollega ved Berkeley universitetet i California fortalte meg at de gloriøse historiene om dueller mellom cowboyer ansikt til ansikt og med klare spilleregler var rent oppspinn.
Cowboyer og gullgravere i California var ødelagt av grådighet i jakten på rikdom og snikskjøt hverandre like gjerne i ryggen. Nyheter om Terragruppens tvilsomme investeringstilbud til norske kommuner tyder på at cowboykapitalisme og gullfeber også har nådd norsk utkantøkonomi.
Terra saken viser også hvordan vi beveger oss bort fra en tradisjonell lokalt forankret ”tillitsøkonomi” over mot en tøffere internasjonal konkurranse. Viktige spørsmål er:
- Hvor blir det av bedriftens samfunnsansvar?
- Og er det i det hele tatt mulig å sivilisere moderne finanskapitalisme?
Bondefangeri
Terras kommunale bondefangeri kommer fra en gruppe sparebanker, som har gått sammen i Terragruppen for “å være fullskalaleverandør av finansielle produkter og tjenester gjennom bank”.
I denne fulle skalaen hører det også med at kommunene plasser opplånte penger i uoversiktlige papirer med tapsbomber i form av meget dårlig sikrede boliglån.
Her får Terra både i pose og sekk. Først betaler kommunene for lånene de tar opp for å kjøpe verdipapirer for summer som langt overstiger det de har til disposisjon, og så betaler de dessuten godt for tapsbomber.
Sparebankene har, under Terragruppen, bygget opp en rekke aksjeselskaper, som åpenbart, som gullgraverne, lever sine egne grådige liv.
Så lenge de ikke aktivt styres, eller begrenses av offentlig regulering, vil de ikke ta ansvar for annet enn egne interesser. Målene kan være så snevre at de ikke engang tjener egeninteressen på lang sikt.
Tradisjon for samfunnsansvar
Det paradoksale er at Terra systemet er bygget opp av lokale sparebanker med en historisk tradisjon for samfunnsansvar. Det er banker som Andebu Sparebank, Etnedal Sparebank, Kvinesdal Sparebank og 75 andre, som står bak.
Disse bankene har lenge hatt dype røtter i lokalsamfunnet og tette koblinger mot kommunene, og det er således bygget opp kundeforhold basert på gjensidig tillit. Når Sparebankene nå lar Terragruppen gå aggressivt ut i markedet på cowboykapitalistisk vis, misbruker de denne tilliten.
Sheriff Kristin Halvorsen
Fra den Ville Vesten i Amerika hadde man flere løsninger for å gjenopprette samfunnsansvaret når gangsterveldet gikk for langt. En løsning var å rekruttere en tøff sheriff som ordnet opp med en rykende pistol i hånden.
Finansminister Kristin Halvorsen, godt sekundert av sin ”deputy” Direktør Skogstad Aamo i Kreditttilsynet, har her trådt effektivt in og ryddet Terra Securities av banen.
Bakmennene i Citibank
Men dette rammer ikke bakmennene - Sparebankene - som med godt juridisk håndverk slår selskapet konkurs og tilsynelatende går ansvarsfri. Sheriffen må holde seg til loven, og kan ikke nå dem.
Å nå ”bakmennene” i Citibank vil også være vanskelig, fordi kommunene m�� kjempe på bortebane. De må da også mobilisere flere og flinkere jurister enn en global storbank med en dertil hørende tilleggsregning for motparten. Her kan kommunene bli drevet inn i hasardspill igjen.
I Ville Vesten mobiliserte man også ved å leie inn hjelpere for å vinne over skurkeveldet. Westernfilmen ”De syv uovervinnelige” viser hvordan innbyggere som er ranet, ydmyket og desperate etter å få beskyttelse inngår avtale med Vestens beste pistolmenn om å sloss mot bandittene.
Pressen som "hjelpere"
For pistolmennene er ikke juridiske formaliteter viktig, de går rett på sak og skyter løs. Det skapes så selvtillit i bygda, og folk mobiliseres for å ta bandittene selv.
I Terrasaken er pistolmennene først og fremst den “fjerde statsmakt”: pressen, radio og TV.
Får kommunene dem på sin side, kan Terra konsernet og Sparebankene rammes hardt omdømmemessig og det kan skapes mobilisering der privatpersoner og lokalsamfunn tvinger bankene i kne.
Hvis et samlet kommunal-Norge skulle true med å kutte sine økonomiske forbindelser til Sparebankene, så får også bakmennene i cowboykapitalismen en avskrekkende regning.
Men uovervinnelige pistolmenn er åpenbart ikke helt å stole på. Revolverjournalister kan snu mikrofonen andre veien og framheve kommunenes egen medskyld. Skal kommunene vinne denne kampen, må de derfor ha en god mediastrategi.
Terra saken illustrerer hvordan samfunnsansvar i en moderne økonomi ikke lengre kan spille direkte på menneskelig tillit, men må forholde seg til at næringslivsaktørene gjerne er aksjeselskaper som i sin konstruksjon er grunnleggende amoralske - for å sitere forfatteren av klassikeren ”the Corporation”, juss professoren Joel Bakan.
Aksjeselskap er konstruert for å søke profitt for eierne, og det gjør de hemningsløst så lenge selskapet ikke er tungt sosialt forankret eller begrenset av ytre press.
Samfunnsansvar i Terratider
Det er først når kommunene kan reise motmakt ved moralske utspill i media eller ved kollektiv kjøpermakt, at Sparebankene kan komme til å ta ansvar.
Samfunnsansvaret hos moderne næringsliv kommer gjerne som svar på trusler om omdømmetap og blokkering, der myndighetsregulering ikke strekker til.
De mest avanserte bedriftene er også i stand til å se samfunnsansvar som en forutsetning for langsiktig suksess, men dette gjelder åpenbart ikke for Terra.
Samfunnsansvaret i Terra saken har åpenbart også sviktet i ”spekulasjonskommunene” selv.
Når man låner til siste framtidige kraftkrone for å sette innbyggernes penger i spill har åpenbart cowboykapitalismen og den Ville Vestens gullgraverånd slått rot langt inn kommunenes egne rekker.
Spekulativ finanskapitalisme
Uansett skyld er spekulativ finanskapitalisme er ingen frøkensport. Skal kommunene delta må de åpenbart ha kompetanse som i skala og kvalitet som langt overgår enkeltkommuners muligheter. Her ligger det en utfordring for Kommunenes Sentralforbund.
Den tid er forbi da man bør forlite seg på råd fra bankens finanseksperter. De kan ha motiver på tvers av kommunens interesser, og finansselskapene vil, på godt foretningsjuridisk vis gjerne være bygget for å forsvinne når ansvar skal tas.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Aftenposten 3. desember 2007.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på 
