Tekst: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad, Institutt for regnskap, revisjon og jus, Handelshøyskolen BI.
Valg 2007:
I Kina begikk for kort tid siden lederen for en leketøysprodusent selvmord. Han hadde brakt skam over Kina. Kravet er da offentlig bloting ved selvmord.
Norge har ikke den samme kinesiske frykt for å miste ansikt. Men pietisme og mørk kristendom sitter tungt i ryggraden. Forent med sosialistisk avsky mot klassefiender kan resultatet bli intens uforsonlighet.
Ifølge pressen står Oslo til høsten overfor et pavevalg. Ingen synder skal kunne velges. I et verdslig samfunn er den største helligbrøde å krenke de regler som skal sikre de offentlige goder. For skattefusk er det ingen unnskyldning.
Pressen krever ikke fysisk selvmord, bare avgang eller yrkesmessig selvmord. Om vedkommende senere begår selvmord, er ikke pressens ansvar. Det er vedkommende selv som snyter på skatten, og må tåle botsgang og verbal pisking. Og det er vedkommende selv som begår selvmord, ikke pressen - ham om det.
Nå virker Simonsen robust, men dette intense mediekjøret, godt rotfestet i norsk fordømmende pietisme, har gått galt før, jf Tønne-saken.
Syse-saken
I et gjennomregulert samfunn er det ingen som unngår å bryte reglene. Da Syse-saken pågikk om brudd på bestemmelser selskapslovgivningen, deltok jeg i en debatt med redaktøren for en stor næringslivsavis.
Han var indignert over «ulovlighetene» selv om det for en hver selskapsrettsekspert dreiet seg om mindre ting. Jeg spurte ham om han hadde et eget privat aksjeselskap.
Hvis svaret var ja, ville jeg gjerne tilby meg å gå gjennom regnskapene og selvangivelsen for de siste 10 år. Mitt elskverdige tilbud skulle gjøre ham helt trygg på at han ikke skulle hadde brutt noen regler.
Tilbudet var helt vederlagsfritt - en god samaritan-funksjon for forvissing om syndfrihet. Og skulle regelbrudd bli funnet, ville det være i redaktørens samfunnsånd at vi sammen innrapporterte det til myndighetene og hans glefsende gribbekolleger i pressen..
Pussig nok tok redaktøren ikke imot mitt sjenerøse tilbud.
Gratis sjekk av regnskap
Det samme tilbudet gjentar jeg gjerne her.
Har noen redaktører eller kommentatorer som har krevd Oslo-ordførerens avgang, et eller flere private aksjeselskaper, går jeg gjerne vederlagsfritt gjennom regnskap og selvangivelser for de siste 10 år.
Og vi behøver ikke stoppe der siden pressen ikke respekterer foreldelsesfristene. Ingen regelbrudd: Flott! I motsatt fall full offentliggjøring og en ny allmenn renselsespross.
Tilbudet er vederlagsfritt. Min hovedarbeidsgiver Handelshøyskolen BI vil at dens professorer skal yte samfunnsnytttig innsats. Å hjelpe folk inn i skjærsilden må kvalifisere.
Som andre land har vår lovgivning foreldelsesbestemmelser. Hovedtanken er den enkle: Livet går videre. Oslo-ordførerens forhold ligger utenfor foreldelsesfristene. Men pressen opphever dem. Her slår pietismen gjennom. En gang synder, alltid synder.
Det syndfrie liv
Hvor skal det stoppe? Når lovens foreldelsesgrenser ikke gjelder, hva da? Skal vi gå 20 år, 30 år, 40 år tilbake? Hvem kan gå klar denne type urealistiske krav til det syndfrie liv?
Men er ikke dette spesielt? Konto i Sveits. Vi kjenner ikke tallene. Men mange nordmenn har eller har hatt uoppgitte midler i utlandet. Antallet ferieboliger i utlandet eiet av nordmenn er stort. Antallet svarte ferieboliger er ikke kjent, men det er nok ikke lite. En feriebolig dreier seg lett om millionbeløp.
Jeg sier ikke at dette er greit. Men da republikanerne angrep Clinton fikk man inntrykk av at han var den eneste i USA som rotet seksuelt. Senere har flere av hans verste angripere måtte vedstå at jo, unnskyld, men jeg hadde faktisk glemt.
Skilsmisse i helvete
Saken om ordføreren er dypt tragisk fordi opplysningene kommer fra en skilsmissesak. Det høres ut som en skilsmisse i helvete. Enhver person man har hatt et langvarig intimt forhold med, vil vite ting om ens private sider ingen vil ønske kjent. Alle vet hvor vondt det må være når ektesengens fortrolighet brukes som dødelig våpen.
Men pressen og myndighetene grafser uhemmet.
Ingen er i tvil om at skattelovgivningen håndheves mer effektivt når angiveropplysninger brukes. Inkvisisjonen levde høyt på det. Men er dette det Norge vi vil ha?
Mange sier at ordføreren burde ha brettet ut alt fra første dag. Det er alltid best å si alt fra første dag, sier en del medierådgivere som i mine øyne blander virkelighet og søndagsskole.
Tankekors
Da Gro Harlem Brundtland ledet an mediekjøret mot statsminister Syse, var hennes egen mann s elv oppe i pressen der det verserte påstander om skatterot i hans selskaper. Selv kommenterte jeg at det var et tankekors med Gros hellige angrep på Syse, og det som sto om mannens selskaper.
Han valgte ikke å kommentere konkret på dette, verken da eller i den senere biografien. I stedet skremte han vannet av min hustru ved å dra hjem privat til oss og meddele at jeg burde se til å stoppe med mine uttalelser (jeg hadde ikke gjemt meg under sengen, men jobbet sent på BI).
Hva som er lur mediestrategi, er ikke alltid lett å si.
Artikkelen er publisert som kronikk i VG 23. august 2007.
Send dine kommentarer og synspunkter til 
