Aktuell debatt:
Det er ikke lett å forstå norsk presse. Undertiden tar den alt så dødsens alvorlig.
Så langt er alt som har skjedd rundt rederiskatten rimelig predikabelt. Rederiene fikk skatteutsettelse. Men all historie med skatteutsettelse viser at på et eller annet tidspunkt blir tallene så store at de blir uhåndterlige.
20 milliarder i skattekreditt
Nå skal det være 20 milliarder kroner i skattekreditt. Jo større kreditten blir, jo mer sikkert er det at det går mot en eller annen permanent ordning. Dette kunne ikke fortsatt til 100 milliarder.
Rederinæringen har alltid hatt skattefordeler. At Norge legger seg på et europeisk nivå med en tilnærmet nullskatt, er ikke uventet. Visstnok regner man med at skatten vil tilsvare ca. 0,6 prosent av overskuddet. Ut fra et antatt overskudd på kr. 40 milliarder i 2006 vil det tilsvare 240 millioner kroner.
Er du lønnstager, har du de rødgrønnes marginalskatt med 44,8 prosent fra kr. 400000,-. Det blir kr. 45,- per ekstra 100 kr. du tjener. Et rederi skal altså heretter betale ca. 60 øre per kr. 100,- ekstra tjent. Det er ikke rart de hyler.
Kaster særfordeler etter dem
Det virker faktisk rimelig sannsynlig at flere redere vil flagge ut hvis skattefordelene uteblir. Hvor mange, vet ingen. Bønder og redere ser ut til at å ha det til felles at de legger ned bruk eller flagger ut rederier uansett hvor mange særfordeler man kaster etter dem.
Jeg har forståelse for at rederinæringen får særfordeler ut fra et ønske om å beholde det maritime miljø. Men det er patetisk å høre redere snakke om globalisering og mobilitet.
Rederiforbundet oppfører seg som om man har en fødselsrett til særfordeler. Det er for lavpannet å minne om at f.eks. IT også konkurrerer, og det finnes andre norske næringer som hørt ordet «utland».
Teflonminister Halvorsen
Ved overgangen til ny skipsfartsordning, måtte man stikke hull på ballongen med utsatt skatt. SVs finansminister har ført en utrolig gunstig skattepolitikk for superrike.
At Kristin Halvorsen ville være så uselvstendig som finansminister og knapt etterlate seg et eneste SV-merke som statsråd på norsk skattelovgivning, var ikke predikabelt.
Men selv denne teflonministeren som ler bort SVs bisarre forskjellsbehandling av vanlige folk (toppskatt) og superrike (fritaksmetode og skjermingsfradrag), kunne ikke bare flire og si at det var greit å la rederne slippe all skatt på kreditten på kr. 20 milliarder.
Skattefritak
Lekkasjen om ny nullskatt kom tre dager før valget. Da måtte man finne på noe. En tredel som inntektsføring til miljøtiltak høres fint ut. Men det er selvfølgelig et skattefritak.
Miljøtiltak kan defineres mer enn bredt. Det er selvfølgelig litt overdrevet å si at alt som holder et skip flytende, er miljøtiltak, men ikke veldig.
At resten skulle inntektsføres o ver 10 år, ville være en drøm for andre. Men rederne hyler selvfølgelig som de alltid gjør. Man kan frykte at det er næring med en yrkesskade som består i at man har satt noe fast i halsen.
Mediene biter på
Rederne måtte protestere, ikke bare av hensyn til seg selv, men for å ivareta sine beste venner i LO/Ap/Sv og Sp. Det ville være en ulykke for SV hvis rederne hadde sagt: Flott, Kristin. Når valget er over, så stikk oppom, så tar vi en skål på denne flotte nullskatten.
Det er ikke et avtalt spill, men like fullt et spill som mediene biter rett på. Rederne må skrike. Når hørte du noen gang en representant for rederinæringen si at ting går bra?
Det går alltid dårlig, og skatteutsettelser og ekstra lønnssubsidier er alltid absolutt nødvendig. Ikke noe er så ille for rederne at de tjener titalls milliarder. Det kan ende med katastrofe. Noen kan begynne å snakke om skatt.
Og så hyrer man inn advokater - det skal se ut som om man mener alvor. Man skal aldri si aldri, men det er ikke lett å holde seg alvorlig når rederne påstår at de er lovet evig skattefrihet og en urørlig skattelovgivning for rederne.
For oss andre som ikke har Rederiforbundet til å rope for oss og millioner til juridiske utredningsoppdrag av enhver art, sier Grunnloven at Stortinget vedtar nye skattelover hvert år.
Hva vil skje? Det vet selvfølgelig ingen. Spør du lille meg, er mitt tips at man om en tid vedtar utvidelser av ordningen med miljøtiltak.
Kan f.eks. halvparten eller to tredeler av skatteutsatte midler gå til det store sorte hull miljø, og resten inntektsføres over 10 år, eller kanskje utsatt til 15 år, vil Rederiforbundet fortsatt synes det er aldeles, utrolig, vederstyggelig forferdelig.
Men vi andre vil konstatere at det da tross alt dreier seg om et tilnærmet skattefritak.
SVs skatteschizofreni
Det som er ekstra hyggelig er at Kristin Halvorsen og SV har tviholdt på en selskapsskatteordning som gjør at rederne kan få ut en del av de frigitte skatteutsettende midler med 0-sats.
En del andre land har særordninger for rederne. Men ingen andre land har de rødgrønnes skjermingsfradrag og fritaksmetode som gjør at det er relativt enkelt å ende opp med en del av disse midlene nullbeskattet hos rederne.
En del av de velgerne som har fått nok av SV, deler kanskje undertegnedes følelse av skatteschizofreni stillet overfor et parti som insisterer på toppskatt for lønnstagere med mer enn kr. 400000 parallelt med særnorske nullskatteordninger for superrike.
Samme båt
Det kan nok hende det finnes en reder eller to som innerst inne tenker at det rødgrønne skattesystem sannelig ikke så verst. Poenget er bare at pressen og SVs velgere ikke finner ut.
Akkurat der er SVs finansminister og Rederiforbundet i samme båt - for å avslutte litt morsomt, siden det er et sirkus det skrives om.
Artikkelen er publisert som kronikk i VG 15. september 2007.
