Aksjemarkedet gjennom 100 år: Førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har tatt doktorgrad på Staten og kapitalen gjennom mer enn 100 år, og sett på hvordan det norske finanssystemet har endret seg i perioden fra år 1900 og frem til år 2005. Som en del av dette har han også studert utviklingen av det norske aksjemarkedet.
- Aksjemarkedet har gått fra å være en ”død hest” til å bli en handlefest, hevder Sverre Knutsen i sin doktorgradsavhandling.
Det norske aksjemarkedet var ganske uutviklet på 1800-tallet og frem til århundreskiftet. Fondsbørsen ble etablert ved Oslo Børs så sent som i 1881, og fikk et første gjennombrudd under høykonjunkturen sent på 1800-tallet. De friske børstaktene fikk imidlertid en rask stopp under Kristiania-krakket i 1899.
Det neste oppsvinget i aksjemarkedet kom i løpet av første verdenskrig, og varte frem til et nytt krakk i oktober 1918. Deretter falt markedet kontinuerlig frem til 1922 for så å holde seg på et lavt nivå gjennom størstedelen av mellomkrigsårene.
Aksjemarkedet ble ifølge Knutsen vingeklippet og sterilisert gjennom store deler av tiden etter 2. verdenskrig. Det ble effektivt gjort ved hjelp av utbytteregulering og skattesystemet. På slutten av 1960-tallet ble rammebetingelsene gradvis myket opp.
Turbulens på 1970-tallet
Endringer i rammevilkår kom sammen med forventninger om store private oljeformuer, og førte til at det ble blåst opp en aksjeboble på Oslo børs i 1973. Markedet snudde i 1974, og endte i børsfall og kraftig fall i totalindeksen. Aksjeboblen ble brutalt punktert av konjunkturnedgang, varsel om strenge konsesjonsbetingelser og høye skattesatser på eventuelle oljeinntekter.
Resultatet var fallende børsomsetning. Markedet for nyemisjoner tørket inn. Som om det ikke var nok, så ble det i budsjettet for 1972 vedtatt en avgift på gevinst ved aksjesalg. Dette bidro ytterligere til å svekke markedsutviklingen etter nedgangen i 1974. Avgiften på gevinst på aksjesalg ble fjernet i 1978.
På dette tidspunktet endret ledende krefter i Arbeiderpartiet sitt syn på aksjemarkedet som kilde til risikovillig kapital for bedriftene, hevder Sverre Knutsen.
Finansbobler på børsen
Fra 1979 og fremover ble det iverksatt flere liberaliseringstiltak, og det gav synlige resultater. Fra 1983 økte omsetningen kraftig på Oslo Børsen. Den eksplosive veksten blåste opp en ny boble, som sprakk i 1987. I 1989 startet en ny vekst som ble punktert av Gulfkrisen og bankkrisen i 1990. Kursfallet varte helt frem til 1992.
I 1992 startet en ny formidabel vekst i aksjemarkedet som ble punktert av Asia-krisen i 1998, kraftig oljeprisfall og sterk renteøkning.
Fallet i aksjekursene varte imidlertid ikke lenger enn til oktober 1998. Da startet en ny vekst som utviklet seg til den famøse dot.com-bølgen rundt årtusenskiftet.
BI-forskeren påviser i sin doktorgradsavhandling en stadig større avstand mellom verdiskaping målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger og aksjekursene fra midten av 1990-årene og frem til børskrakket våren 2000.
Spiller en viktigere rolle
Eierstrukturen på Oslo Børs har gjennomgått dyptgående endringer etter 1983 som et resultat av liberaliseringen og impulser fra internasjonale finansmarkeder. Fra 1984 til 2000 har andelen av private og personlige aksjeeiere falt kraftig, mens staten og utlendingene eier stadig mer av aksjene notert ved Oslo børs. Denne trenden har blitt opprettholdt og styrket også etter 2000.
- Siden midten av 1980.tallet har aksjemarkedet spilt en stadig viktigere rolle som kilde for risikokapital til bedriftene enn tidligere, konstaterer Sverre Knutsen. Det har også vokst frem en egen venturekapitalindustri i Norge, selv om den fortsatt er relativt beskjeden av omfang.
Samtidig har aksjemarkedets tyngde i den samlede økonomien økt betydelig.
Referanse:
Førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI disputerte fredag 27. april 2007 for graden doctor philosophiae ved Universitetet i Oslo med en avhandlingen Staten og kapitalen i det 20. århundre – Regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet 1900-2005.
Sverre Knutsen er førsteamanuensis i økonomisk historie og næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI. Han er Dr. philos i økonomisk historie fra Universitetet i Oslo (2007). Knutsen forsker og publiserer hovedsakelig innen finansiell historie, finansiering av innovasjoner, samferdselshistorie og institusjonell økonomi. Han er også opptatt av økonomisk-historisk metode.
