Statsbudsjettet 2008:
På regjeringens hjemmesider omtales skattesiden i statsbudsjettet for 2008 som rødgrønn skattepolitikk.
De rødgrønne fortsetter med nullsats for superrikes millioner i aksjeutbytte, og inntil 47,8 prosent marginalskatt for lønnstagere. Regjeringen opprettholder den skattefavorisering av de superrike ingen andre land har, når man sammenligner med skattesatser for vanlige folk.
Samtidig strammes det inn overfor lønnstagere.
Et av innstramningsforslagene for vanlige folk har en fantastisk timing. Embetsverket har igjen tatt frem et forslag hvor de for noen år siden led nederlag:
Beskatning av overskudd på tjenestereiser betalt av arbeidsgiver når arbeidstager reiser etter statens satser. Å skatte overskudd på reiseutgifter er lett å forsvare prinsipielt; inntekter bør beskattes likt. Enkelte har utvilsomt overskudd på nattillegget.
Men hvorfor er det så viktig å være prinsipiell overfor vanlige lønnstagere, mens man lar de superrikes millionbeløp gå med nullsats?
Finansdepartementet unnlater også å trekke inn hvordan det nye kravet til dokumentasjon av faktiske utgifter vil øke papirveldet og bryderiet med reiseregninger. Når Finansdepartementet skriver om de krav de stiller til andre, høres det så lett ut. Enhver som har skrevet reiseregninger for mer omfattende reiser, vet at virkeligheten ser annerledes ut.
I årets statsbudsjett må også Finansdepartementet fremme en rekke forslag som rydder opp i departementets eget rot og nærmest feil med overgangsreglene til Skattereformen 2004-2006. Man skal kanskje være glad det ikke er Finansdepartementet som skal ha ansvar for a skrive reiseregninger etter de nye reglene.
Det er litt flåsete sagt, men Finansdepartementet har en lang tradisjon med ikke å innse de praktiske konsekvenser av egne forslag. Aksjonærregisteret er et godt eksempel. Verre er det at Finansdepartementet etter min beskjedne vurdering ikke legger frem realistiske anslag over hvor stor den ekstra skattebelastningen blir med flere av de forslagene i budsjettet som gjelder lønnstagere. Der synes jeg Finansdepartementet har lagt seg til en vond vane. Et mulig resonnement kunne være at man gjorde reglene mer konsekvente, men ga tilsvarende skattefordeler tilbake til lønnstagergruppen. Ved å bagatellisere det ekstra provenyet, blir behovet for kompensasjon mindre.
Finansdepartementet anslår løselig de ekstra skatteinntektene på overskudd på reiseregninger til 100 millioner kroner (bare det meget runde tallet i seg selv gir inntrykk av fingeren ut av vinduet). Alminnelig hoderegning kan antyde at tallet er svært lavt. Mange skriver reiseregninger i løpet av et år, og atskillige bruker statens satser. Er antallet for eksempel 50.000, mener øyensynlig Finansdepartementet at den ekstra skattebelastningen inkludert arbeidsgiveravgift over hele året er 2000 kroner i gjennomsnitt. Det er vanskelig å skjønne at man kan si noe slikt i god tro. Tallet kan være meget høyere.
Finansdepartementet og de rødgrønne vil også stramme inn overfor lønnstageres utleie av egen bolig innenfor deler av inntektsåret. Prinsipielt er det igjen et forslag som kan ha gode grunner for seg. Men provenyet er igjen anslått lavt, og det er ingen forslag om kompensasjon til lønnstagerne.
De rødgrønnes og Finansdepartementets trang til særnorske skatteløsninger er tankevekkende. Rederne skal ha et nytt nullskatteregime. Men på visse punkter skal dette likevel skille seg fra de europeiske reglene. Ett er spørsmålet om man skal løpe etter rederne med milliarder.
Men hvis man først gjør det, hva er da poenget med å ha på seg noen særnorske tresko som gjør at de likevel løper fra en?
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 9. oktober 2007.
