Tekst: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.
Skattesystemet: Aksjonærregisteret er tildels er en forbannelse for dem det skulle velsigne.
Mengden feil i registeret synes betydelig. Det skal bare bli verre: Reglene gjør at feilene formerer seg ved knoppskyting hvert år. Av og til siver det ut informasjon om titusenvis av mangler, senest 34.000 eiere av grunnfondsbevis (hvor feilene blir i hundre tusen- eller millionklassen fordi den knyttes til hvert grunnfondsbevis disse eier).
Filletall
Det nye systemet for beskatning av aksjegevinster og aksjeutbytte for personlige aksjonærer er altfor komplisert. For hver eneste aksje skal det beregnes skatteposisjoner som skal fremføres til senere år. Det dreier seg om milliarder av skatteposisjoner som hvert år bare øker og øker.
Det er for mange filletall å regne på til at dette kan gjøres manuelt av den enkelte skattyter. Det databaserte Aksjonærregisteret til skatteetaten skulle løse dette. Men kostnadene til revisor kan langt overstige den mulige gevinst for skattyter. Mange aksjonærer har gitt opp.
Straffen går bare én vei
I Norge er det straffeskatt for å levere selvangivelse etter fristen. Men straffen går bare én vei. Skatteetaten straffes ikke når aksjonærregisteroppgavene sendes ut altfor sent og ødelegger en mengde skattyteres planer for når de skulle levere selvangivelsen.
Det har vært masse feil i de oppgaver som er sendt ut fra Aksjonærregisteret. Nye korrigerte oppgaver sendes ut, men uten at det fremgår hvor feilene lå i de tidligere. Fristene for mange skattyteres selvangivelser er utsatt fordi etaten har ligget så langt etter.
En direktør for Skattedirektoratet var ærlig og sa til Aftenposten 19. april at etaten «ikke har tid og mulighet» til å rette opp de gale oppgavene om grunnfondsbevis.
Hva ville ha skjedd hvis en partner i et stort revisjonsselskap hadde sagt noe tilsvarende: «Vi har sendt inn tusenvis av gale oppgaver for våre klienter, men vi har tatt et generelt standpunkt at vi ikke kan korrigere disse tross ny informasjon.»
Den statsautoriserte revisoren kunne ha mistet lisensen.
De senere år har skatteetaten inntatt en stadig mer kompromissløs holdning når det gjelder tilleggsskatt. Gjør du som skattyter feil, skal du blø.
Kafka-tilstander
Aksjonærregisteret tydeliggjør den kafkaske forskjellsbehandling mellom byråkrat og borger. Hvem fødte dette monsteret - hvordan havnet vi her - og hva kan vi gjøre?
Det begynte med Arne Skauges skatteutvalg. Det var dominert av skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet som tenker prinsipielt, men ikke praktisk. Dermed skapte man en teoretisk modell for aksjonærbeskatning.
Straks forslaget ble offentliggjort, kom advarslene: Dette blir kaotisk i praksis. Men den ansvarlige finansminister Per-Kristian Foss (H) ville ikke høre på kritikerne. Dermed har Høyre gitt seg selv munnkurv når manglene ved Aksjonærregisteret nå er åpenbare.
Skattedirektoratet uttalte under høringen meget høyt og meget tydelig at de nye aksjeskattereglene ville være håpløse å administrere. De ble feiet til side av Finansdepartementets embedsstand.
Prestisjenederlag
Det vil være et betydelig prestisjenederlag for Finansdepartementet allerede nå å innrømme at man her virkelig har tatt feil.
Derfor settes det heller ikke ned en hurtigarbeidende uavhengigkommisjon for å vurdere om «meltdown» har begynt og om Aksjonærregisteret allerede har nådd en feilprosent som er uakseptabel for norsk ligning.
Ap og SV har en tradisjon for å følge Finansdepartementets embedsstand. Ingen har hørt et kritisk ord fra dem om dette kaoset. Aksjonærregisteret er ingen stor populistisk sak - ingen typisk greie for Fremskrittspartiet.
Revisorene ser mange av feilene, men for dem er dette kompliserte regelverk også en ny inntektskilde. Så der sitter mange fortvilte skattytere - alene. Og der kan de komme til å bli sittende.
Løsningen på floken
Desto bitrere er det at løsningen er så enkel: Oppheve reglene om skjermingsfradrag og skjermingsgrunnlag. Da fjernes noen fradragsposter.
Det kompenseres med å sette ned skatteprosenten for utbyttebeskatning for personlige aksjonærer, eller ved et bunnfradrag.
Aksjonærregisteret kan da gjøres langt enklere.
Skatteetaten vil kunne fokusere på sine sentrale arbeidsoppgaver, og vil spare virkelig store beløp.
Skattytere vil spare enda mer penger i revisjons- og rådgiverhonorarer, og vil igjen kunne forstå sin aksjebeskatning. Vinn-vinn for alle.
Tanken kan dessverre være for god til å bli sann.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 14. mai 2007.
