Utvikling av destinasjoner:
Organisasjonen Stavanger 2008 er etablert for å utvikle Stavanger til en europeisk kulturhovedstad.
– Eksisterer 2008, spør Jahn Zahl i Stavanger Aftenblad 20. oktober. Zahl tar utgangspunkt i tesen om at dersom noe skjer som vi ikke selv kan observere, kan vi da si at det har skjedd?
Han stiller spørsmålet som en kommentar til den beskjedne oppmerksomheten lanseringen av programmet for Stavanger 2008 fikk i hovedstadspressen nylig. «Imidlertid, her i området kan ingen vera i tvil om at 2008 eksisterer, og at det er den største og dristigaste kultursatsinga her i området – ja kanskje til og med i heile Norge,» fastslår han.
Men 2008 eksisterer ikke. I hvert fall ikke ennå. Det som eksisterer, er en prosjektorganisasjon og et program som sier noe om det som skal skje. Det er inngått avtaler med aktører som skal levere dette innholdet.
Debatten rundt kulturbyåret viser at det også eksisterer ulike ideer om i hvilken grad prosjektet vil ha en varig effekt for Stavanger-regionen. Men det er også alt som eksisterer.
Nettverket Stavanger 2008
Stavanger 2008 blir som regel omtalt som et prosjekt.
Men det er vel så interessant å se det som et nettverk. Et nettverk består av en rekke aktører (arrangørene, offentlige etater, sponsorene, kunstnerne, kulturinstitusjonene), ressursene disse aktørene deler (hva de kan og hva de har til rådighet) og aktivitetene som binder dem sammen (hva de gjør sammen).
I dag eksisterer ikke dette nettverket. Det som eksisterer, er et bilde av hvordan dette nettverket vil se ut i 2008.
Aktørene, ressursene og aktivitetene finnes foreløpig bare hver for seg eller de er koblet sammen i relasjoner av varierende styrke. Utfordringen til 2008-organisasjonen blir derfor å koble aktører, ressurser og aktiviteter sammen slik at nettverket endrer seg og blir til noe som er i tråd med det bildet de selv har av Stavanger 2008.
Skape et felles bilde
Hvordan skal de klare det? En viktig premiss for endringer i nettverk er i hvilken grad de ulike aktørene deler samme oppfatning eller bilde av hvordan nettverket skal se ut i
Framtiden.
I næringslivet skjer dette ved at en aktør tvinger sitt syn på sine samarbeidspartnere enten gjennom overbevisning, forhandlinger eller ved bruk av rå makt. En annen måte er å bevisst velge samarbeidspartnere som har samme oppfatning som en selv, og velge vekk dem som ikke deler dette bildet.
For 2008-prosjektet er dette vanskeliggjort ved at en rekke av aktørene som skal delta er gitt, som for eksempel offentlige instanser. Andre deltar av fri vilje. Dette gjelder ikke minst den kanskje viktigste aktøren; publikum.
Publikum spiller en nøkkelrolle
2008-organisasjonen har nemlig lagt listen høyt når det gjelder involvering av publikum. Mary Miller uttaler i et tidligere intervju med Dagbladet at Stavanger 2008 skal handle om deltakelse og om å bygge noe varig. Om å få folk til å tenke på en helt annen måte.
Selvsagt skal det være noen gylne øyeblikk, men det avgjørende blir hva vi etterlater oss av oppbygd kompetanse, om året har ført til forandringer. Men skal Stavanger 2008 lykkes, er det avhengig av at publikum vet hva som forventes av dem og hvilken rolle de har som aktører i dette nettverket.
Mye av debatten om Stavanger 2008 så langt viser at dette ikke er tilfellet. Det synes å være liten forståelse for hva Stavanger 2008 egentlig går ut på blant folk flest, og de oppfatningene som råder, er svært sprikende.
Ledelsen i Stavanger 2008 har tidligere fått mye kritikk for å sitte med kortene tett til brystet når det gjelder utformingen av det kunstneriske programmet. Fravær av informasjon har gitt rom for mange spekulasjoner og negativt vinklede oppslag i pressen.
Men etter lanseringen har mye av stemningen snudd. Programmet roses på lederplass i Stavanger Aftenblad 18. oktober, og Stavanger 2008 får honnør for å et modig program som utfordrer og engasjerer.
Samspill for å lykkes
Solveig Grødem Sandelson skriver i en kommentar samme dag: «Ein kan ikkje lesa seg til begeistring, ein må sjå det sjølv. Det stiller rett og slett krav. Til at vi er nysgjerrige, oppsøkjande, opne og villige til å la oss begeistra.» Hun avslutter: «Og skulle kulturbyåret klappa saman, er det minst like sannsynleg at det var me som strauk på den testen som det
var Stavanger 2008.»
Det kan godt hende. Skal 2008 bli vellykket, er det alles ansvar, ikke bare Mary Millers (leder for Stavanger 2008). Suksessen til et nettverk avhenger nemlig av kvaliteten på samhandlingen eller interaksjonen mellom aktørene.
Men skal denne samhandlingen ha effekt, må aktørene vite hva de skal utfordres på, og de må dele samme bildet av hvor de skal.
I dag har vi litt over to måneder på å få dette til.
Artikkelen er publisert som kronikk/side 3-kommentar i Stavanger Aftenblad 31. oktober 2007 med tittelen ”Vil Stavanger 2008 lykkes?”.
Send gjerne synspunkter og kommentarer på denne artikkelen til 
