Refleksjoner om storpolitikk:
Frykter USA et mektig Kina? Vil det komme til et oppgjør mellom den etablerte hegemon og den fremvoksende?, utfordrer professor Arne Jon Isachsen i sitt månedsbrev for juni 2007, som har fått tittelen ”Refleksjoner om storpolitikk”.
USA brukte dårlig det vindu av muligheter som først kommunismens fall gav, og deretter det vindu i form av sympati som terrorangrepet 11. september 2001 førte til, fremholder Isachsen.
Ifølge BI-professoren var det langt fra noe sjakktrekk av USA å gå til krig mot Irak på falskt grunnlag.
Selv om USA har tøyd seg langt rent militært, er det likevel slik at intet annet land kan matche Amerika i ”hard power”, konstaterer han.
Av verdens samlede forsvarsutgifter på vel 1.200 milliarder dollar i 2005 stod USA for nær 500 milliarder dollar. Dette er likevel bare fire prosent av Amerikas BNP – eller under det halve av hva forsvarsbudsjettet tok under Vietnamkrigen.
Kina ruster opp
Kina tilgodeså det militære med vel 100 milliarder dollar i 2005. Det tilsvarer knappe halvannen prosent av verdiskapningen i landet.
Imidlertid vokser Kinas forsvarsutgifter kraftig – med hele 18 % i 2007. Hvordan denne satsningen på rå makt kan forenes med slagordet ”Peaceful Rise” – som senere ble endret til ”Peaceful Development” – stilles det nå spørsmålstegn ved.
USA ønsker å bevare sitt regionale hegemoni i den vestlige verden og samtidig se til at det har betydelig innflytelse i andre deler av verden. Det er helt klart ikke i Amerikas interesse at Kina blir regional hegemon i Asia. Her vil USA få med seg Japan, Vietnam, Sør-Korea og Russland, som, når det kommer til stykke, ikke vil like et for mektig Kina, hevder professor John J. Mearsheimer ved Chicago University.
Andre er mindre dystre i sine prognoser. Både Kina og USA har politikere og byråkrater som vil hindre at konflikter disse to landene imellom vil utvikle seg til en krig, mener forskere ved tankesmia Brookings i Washington D.C.
Taiwan – varm eller lunken potet?
- Det ”farligste” temaet i relasjonen mellom Kina og USA er Taiwan, påpeker Arne Jon Isachsen.
Ønsket om en formell frigjøring fra Fastlands-Kina er et tilbakevendende tema på Taiwan. Men uten den sikkerheten USA kan tilby – og som sist ble aktivert under Bill Clinton da han sendte et par hangarskip til området i en periode Kina drev med militærøvelser rettet mot Taiwan – er øya fortapt.
Japan føler presset
Japan spiller ”a huge great game” hvor landet må konkurrere med et fremadstormende Kina og med et ”newly confident Russia”, om ressurser, makt og prestisje.
Japan ønsker å spille en større rolle rent militært. Shinzo Abe, som overtok som statsminister i september 2006, er den første leder i etterkrigstidens Japan med egen forsvarsminister.
Kinas nedskyting av egen satellitt og Nord-Koreas atomvåpenprogram, hvori inngår raketter som kan levere sine bomber i Japan, ligger bak beslutningen om økt militær satsning.
En videre opprustning kan kreve en ny grunnlov der klausulen om et pasifistisk Japan tas ut. Rent sikkerhetspolitisk er Japan helt avhengig av USA. Tokyo ønsker å forsterke samarbeidet med USA, men vil ikke gjerne underkaste seg Washington.
Et samarbeid med India er også underveis. Kina og Russland ser tegningen; et Japan som ønsker å begrense deres makt. Men Russland har energikortet å spille. Japans interesser i gassfeltet Sakhalin-2 ble nylig blokkert av den russiske stat.
Russland viser muskler
Også i Europa bruker Russland oljen og gassen for hva det er verdt. Forsøket på å splitte EU, ved å ha separate leveringsavtaler med de enkelte land, setter solidariteten i EU på prøve. Nylig ble Tyskland enig med Russland om er rørledning under Østersjøen utenom de tre baltiske landene.
Artikkelen er basert på Månedsbrevet – Juni 2007, utgitt av professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.
Send dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
