Tekst: Førsteamanuensis Espen Andersen, Institutt for strategi og logistikk, Handelshøyskolen BI.
Er det bare meg, eller har tittelen "kunnskapsminister" noe Orwelliansk over seg? Jeg har lagt merke til at det heter Kunnskapsdepartementet på norsk og Ministry of Education and Research på engelsk.
Da jeg var i India for et par måneder siden kom jeg i skade for å fortelle noen indiske kolleger, over lunsj, at i Norge har vi en ”Minister of Knowledge”. Det frembrakte livlig munterhet.
Det er jo hyggelig for en representant for et meget lite land (Norges befolkning ligger innenfor feilmarginen til Indias folketellinger, hvilket vil si hvis vi alle flyttet til India ville man ikke kunne måle utslaget) å kunne spre så mye glede der man kommer.
Men så viser det seg altså at jeg tar feil – i utlandet holder Kunnskapsdepartementet seg til forskning og utdanning.
Hvorfor det, egentlig? Er man litt flau over tittelen?
Min personlige teori er at Jonas Gahr Støre har hatt en finger med i spillet. Han forvalter Norges ansikt utad og er dessuten troendes til både å kunne engelsk og å ha lest Orwell.
Dermed har han antakelig forstått at "Ministry of Knowledge" er en frase som høres nokså sinister ut på engelsk – den minner foruroligende om Orwells ”Ministry of Truth”. Kanskje vi skal døpe om Forsvarsdepartementet til Fredsdepartementet?
Titler er nå en ting, men hva er egentlig den praktiske forskjellen på en kunnskapsminister og en forsknings- og utdanningsminister?
Den eneste jeg har oppdaget er at kunnskapsministeren i tillegg til forskning og utdanning også har ansvaret (et ansvar man tar meget alvorlig) for barnehagene.
Av barn og fulle folk får man høre sannheten, heter det. Det er nok derfor barnehagene nå er en del av det statlige kunnskapsmaskineriet.
Men skal vi virkelig få et sannhetsdepartement, bør kanskje Djupedal få ansvaret for Vinmonopolet også?
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i nettavisen E24 22. juni 2007.
Send dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
