Tekst: Førsteamanuensis Kai Leitemo, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Ny studie av pengepolitikken: Et sentral utfordring i utformingen av pengepolitikken er å gi anslag på virkningen av renten på norsk økonomi. Hvor stor rentedose trenger norsk økonomi for at målsettingene i pengepolitikken skal nås?
Som hjelp til å besvare dette viktige spørsmålet benytter Norges Bank og andre sentralbanker makroøkonomiske modeller. Disse modellene er matematiske beskrivelser av hvordan renten innvirker på sentrale makroøkonomiske størrelser som inflasjon og produksjon.
Dersom beslutningstakeren har tillit til modellen, det vil si tror at den representerer økonomien på en god måte og ikke bestrider egenforståelsen av økonomien, vil modellen bli aktivt benyttet i beslutningsprosessen.
Modellenes begrensinger
Ingen modell representerer virkeligheten eksakt, og vår forståelse av økonomien er dessverre mangelfull. Hvordan kan sentralbanken likevel foreta best mulige beslutninger når de vet at den økonomiske forståelsen er mangelfull, og ikke har full tillit til det modellapparatet de har tilgjengelig?
Det er et sentralt spørsmål som en internasjonal gruppe forskere under norsk ledelse har forsøkt å kaste lys over i noen år. Vårt prosjekt har vært støttet av det norske Finansmarkedsfondet, og vi har kommet til noen interessante konklusjoner.
Finstyring av økonomien
Forskergruppen har tatt utgangspunkt i noen prinsipper for pengepolitikk som den kjente amerikanske økonomen Milton Friedman proklamerte på 1950- og 1960-tallet.
Friedman hevdet at man ikke skulle forsøke å finstyre («fine-tune») økonomien ved å forsøke å stabilisere økonomien med aktiv motkonjunkturpolitikk. En manglende forståelse kunne lett føre til store politikkfeil som forsterket svingningene i økonomien.
Moderne pengepolitikk medfører i stor grad slik finstyring, og interessant nok, det er en utbredt oppfatning at en politikkfeil i 2002 og 2003 har medført større svingninger i norsk økonomi.
Med utgangspunkt i et ønske om å redusere finstyring av økonomien, utviklet forskergruppen økonomisk teori for hvordan man i stedet skulle gardere seg mot svært uheldige utslag av pengepolitikken.
Styring av måneraketter og renter
I den anledning baserte vi oss på teori som opprinnelig ble utviklet for å styre månerakettene! Det viste seg nemlig at Nasa ikke klarte å beskrive naturlovenes innvirkning på raketten helt presist, og trengte derfor teori for hvordan man skulle konstruere styringsprogrammet i raketten under denne typen usikkerhet.
Teorien, som ble hetende robust kontrollteori, ble utviklet på 60- og 70-tallet, og har senere blitt adoptert og integrert i økonomisk vitenskap.
En sentral konklusjon fra prosjektet er at det ikke alltid er klokt å gå langsomt frem i rentesettingen når det er usikkerhet knyttet til virkningen av renten. Noen ganger er det tvert imot viktig å endre rentenivået raskt for å gardere seg mot at en feilaktig forståelse av økonomien skal få store og alvorlige konsekvenser.
Politikkfeilen i 2002/2003
Et interessant eksempel er nettopp politikkfeilen i 2002/2003. Da det ble klart at tilstanden i norsk økonomi den gangen med en høy norsk rente innebar risiko for deflasjon med en tilhørende deflasjonsspiral, ville robust kontrollteori anbefalt kraftigere endringer av renten, og en mindre «vente og se»-holdning til usikkerhet som Norges Bank synes å ha i sin gradvise justering av renten.
Den innsikten hadde trolig bidratt til større stabilitet i norsk økonomi, og redusert behovet for et så langvarig lavt rentenivå som vi har hatt i de siste tre årene.
På samme måte er det i dag kanskje behov for en raskere oppgang i rentenivået. En for langsom renteoppgang kan innebære at vi i fremtiden må gjennom en lang periode med høye renter og høy arbeidsledighet for at en overskytende inflasjon igjen skal reduseres mot målsetningen.
Siden dette er en situasjon som en bør gardere seg mot, kan en raskere renteoppgang være en god forsikring.
Konklusjonen er at man ikke nødvendigvis skal gå langsomt frem dersom man er usikker og ikke kjenner terrenget. Det kan være mer lønnsomt å løpe rundt noe som kan se ut som en hengemyr enn å forsøke å bevege seg langsomt over.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 8. juni 2007.
Send dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
.
