Budsjettkampen:
Velferd og individuelle goder har de siste årene vunnet budsjettkampen på bekostning av kollektive oppgaver som rettsstat, forsvar, infrastruktur, miljø, grunnforskning og kultur. Nå ønsker folk å prioritere kollektive oppgaver høyere, og det kan gi økte skatter og mer egenbetaling.
Mysterium langs Riksvei 7
Riksvei 7 fra Hønefoss og nordover i Hallingdal er et mysterium. Smale broer, krappe svinger, tett og farlig trafikk med hyttefolk, langpendlere og tungtransport. Ville Riksvei 7 vært like elendig hvis den hadde ligget i Sverige eller Sveits?
Flere spredte observasjoner:
- Skoleelevene skal få gratis frukt, men bare 18 prosent av tyverier og innbrudd blir oppklart.
- Vi har råd til lavere foreldrebetaling i barnehagene, men det er ikke penger til sykkelveier.
- Vi har råd til full lønn under sykdom, men ikke til grunnforskning eller til et minimum av hærstyrker.
- Vi har råd til gratis sykehusopphold, men ikke til å verne et minimum av urskog.
Hva er forklaringen?
Helse øker mest
Det er tre oppgaver som tar store og økende andeler av offentlige budsjetter.
- Helseutgiftene - i første rekke til sykehusene - har steget mest. I 1991 tok helse 13 prosent av budsjettkaken, nå er vi oppe i 17 prosent av offentlige utgifter.
- Sosial beskyttelse tar 40 prosent av de offentlige budsjettene, og har steget fra 36 prosent i 1991. Alderspensjoner og ledighetstrygd tar litt mindre av budsjettet. Andelen personer over 67 år falt - fra 14,4 prosent av befolkningen til 13 prosent. Sykefravær og uførhet tar mer av kaka - deres budsjettandeler har økt fra 10 prosent i 1991 til 15 prosent i dag.
- Utdanning tar en litt større del av budsjettet på grunn av mer penger til førskole og grunnskole.
Alt dette er individuelle goder. Det er inntektsoverføringene og individuelt offentlig konsum som vokser. De tre områdene helse, sosial trygghet og utdanning la i 1991 beslag på drøyt 60 prosent av det offentlige budsjettet. I 2006 hadde det steget til drøyt 70 prosent. Differansen svarer til omdisponering av 80 milliarder kroner.
Budsjettkampens tapere
Så til de kollektive godene. Budsjettområdet "orden og trygghet" har en stabil del av budsjettet. Men antall anmeldte lovbrudd økte med 34 prosent fra 1993 til 2005. Voldskriminaliteten har økt med 50 prosent i samme periode. Det anmeldes omtrent 200 000 saker innenfor vinningskriminalitet. Privat sikkerhet har økt. Det er like mange vektere som politifolk.
Tidligere var det ventetid for behandling ved sykehus som fikk oppmerksomhet. Nå er det de domfelte som må vente på behandling, og som skrives ut før behandlingen er fullført. Det er det mindre protester mot - for tidlig utskriving fra fengsel enn fra sykehus.
Andelen til Forsvaret har gått nedover, fra nesten 6 prosent av budsjettkaken i 1991 til 4 prosent i dag. Dette er begrunnet i redusert trussel etter den kalde krigen. Men i tillegg har kjøpekraften til bevilgningene blitt redusert som følge av kraftig prisvekst på forsvarsmateriell. Behovet for å hevde suverenitet over ressursrike havområder er ikke redusert. Hæren er så liten at 700 soldater i Afghanistan betyr at "ressursene er strukket".
I tillegg til dette får myndighetsutøvelse, miljøvern, boliger og nærmiljø, fritid, kultur og religion får mindre av kaken.
Kortsiktige problemer vinner
Budsjettvinnerne er de individuelle tjenestene og kortsiktige problemene. Det finnes flotte planer og målsettinger på områder som natur- og miljøvern, veier, jernbane, forskning og forsvar. I de årlige budsjettbehandlingene er det individuelt forbruk som vinner.
Dette er også i tråd med folks prioriteringer. Undersøkelsen "The Role of Government" har kartlagt befolkningens ønsker om å bruke mer eller mindre penger på ulike offentlige sektorer i 1990, 1996 og 2006. Som ventet er helse, utdanning og alderstrygd er vinnere i hele perioden. Folk ønsker nå litt mer kollektive tjenester: Mens 61 prosent ville bruke mer skattepenger på politi og rettsvesen i 1990, sier nå 71 prosent at de vil bruke mer. For kunst og kultur er tallene 9 prosent (1990) og 12 prosent (2006). I 1990 ønsket 4 prosent å bruke mer på Forsvaret, nå er dette steget til 14 prosent.
Økte skatter og mer egenbetaling
Er det mulig å finansiere kollektive goder og langsiktige investeringer? En mulighet er å redusere utgiftsøkningene til trygder og individuelt forbruk finansiert over offentlige budsjetter.
I nabolandene har en redusert overføringenes andel av budsjettet. Dette er lite realistisk i Norge. Trygdeutgiftene har økt til tross for en gunstig demografisk utvikling de siste 15 årene. Eldrebølgen vil bety mye mer til pensjoner, og deretter til helse- og omsorg.
Det er mer sannsynlig at offentlige utgifter vil øke, og øke mye. Noe vil bli finansiert med skatteøkninger. Folk er mer villige til å betale mer skatt (se Valgundersøkelsene).
Mitt tips er at egenbetaling blir viktigere. Det er ikke bare på veiene vi må betale bompenger. Disse friske pengene vil bli brukt til sykdom, alderdom og kortsiktige kriser. Det blir fortsatt lite til Riksvei 7 og andre kollektive prosjekter.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 13. november 2007.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer på denne artikkelen til 
