Aktuell innsikt:
Et naturreservat på 150 kvadratmeter i Trillemarka-Rollagsfjell ble dratt i land på overtid. Beslutningen er viktig for Norge og for landets bidrag til verdens helse.
Dragkampen om skjebnen til det unike skogs- og fjellområdet som ligger mellom Sigdal og Numedal i Buskerud, har vært hard og emosjonell. Tre kommuner, grunneierne og - ikke å forglemme - Senterpartiets Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen har kjempet innbitt.
Eldgammel skog
Kommunene og grunneierne aksepterte vern ved å utarbeide et frivillig verneforslag for et område på om lag 100 kvadratkilometer.
Forskere og miljøorganisasjoner ønsket på sin side å verne 200 kvadratkilometer - for å sikre et stort samlet urskogområde i Sør-Norge og et verneområde av skikkelig størrelse.
Resultatet ble et hardt fremkjempet kompromiss på nøyaktig 147 kvadratkilometer.
Politisk hestehandel
Senterpartiet gråter hjerteskjærende tårer, men får som kompensasjon flyttet Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås.
Hestehandel er som regel til glede og nytte for noen, og med vernet av Trillemarka-Rollagsfjell gleder man ikke bare dagens mange tilhengere av vern, men bidrar til å sikre biologisk mangfold i fremtiden.
Vi snakker om Sør-Norges største og mest verdifulle gjenværende naturskog. I Trillemarka finnes små og store innsjøer, fjell og daler og eldgammel skog.
Her står Norges eldste grantre som er 469 år gammelt. Over 130 rødlistearter, arter som står i fare for å dø ut, er registrert i området som er fabelaktig å oppleve for turgåere, man vandrer i et kupert landskap, i en eventyraktig naturskog.
Uberørte områder er et knapphetsgode i Europa. Har du truffet en nederlender i den norske fjellheimen?
Da har du garantert hørt en begeistret røst snakke om stillhet, skjønnhet og det å vandre i timer uten å se et menneske.
30 millioner
Trillemarka har vært et smertens barn for den rødgrønne regjeringen som i sin nyforelskede start på Soria Moria-konferansesenter i Oslo la stor vekt på barskogvern, med SV som pådriver.
I erklæringen fra Soria Moria innledes et eget avsnitt om friluftsliv og naturmangfold slik: «Det må være et grunnleggende prinsipp at vår egen generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som vi selv har.» Blant de mange detaljerte underpunktene heter det at regjeringen vil «øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas.»
I den politiske hverdagen har forelskelsen tapt seg, SV og Senterpartiet har kranglet om Trillemarka så busta har føket før og etter valget i høst.
Selv om kommunene Nore-Uvdal, Rollag og Sigdal i dag føler seg kraftig overkjørt, er det å håpe at de vil se store muligheter i vedtaket.
Kommunene får 30 millioner kroner i et utviklingsfond. Områdene skal fortsatt kunne brukes til setring, vedhugst, jakt og fiske. Det settes av fem millioner kroner til skjøtsel av seterområder og gamle ferdselsveier. Og - verneområdet skal forvaltes av kommunene selv.
Internasjonalt ansvar
Det er faktisk slik, at det tre små kommuner og grunneiere i Buskerud gjør, har betydning for verden. Gjennom en rekke konvensjoner som Norge har ratifisert, er landet forpliktet til å overvåke det biologiske mangfoldet.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Målet ble satt i forbindelse med toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002.
Det er gledelig at miljøvernministeren i Aftenposten søndag varsler kamp og vern av opptil 680 kvadratkilometer barskog.
Erik Solheim vil slåss om budsjettkroner for å sikre biologisk mangfold. Han bebuder snarlig vern av statseide skoger i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, av Prestegårdsskogene og han satser på frivillig vern av privat grunn i hundre ulike områder. Fem nye nasjonalparker kommer i 2008.
SV-statsråden er åpenbart klar for nye basketak om barskogen med Senterpartiet, som har lovet vernepause. Et vellykket resultat av Solheims offensiv frem til 2010 vil sikre biologisk mangfold for kommende generasjoner.
Da har regjeringen å skape en flik av Soria Moria. Ikke bare for oss, men også for dem som kommer etter oss.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten Akkurat nå i VG 14. januar 2008.
Send gjerne dine synspunkter og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
