Lederens verktøykasse:
Tradisjonell psykologi gir assosiasjoner til reparasjon. En gruppe preges av stress, konflikter og mobbing; - og en psykolog blir tilkalt. Den beste medisin er imidlertid å forebygge. Bør ledere legge mer vekt på en positiv psykologi? Speiler tradisjonell psykologi for liten tro på individets egne ressurser?
Positiv psykologi fremmer individets talenter og styrker. Individet blir mer robust til å takle motgang.
Positiv psykologi er imidlertid ikke noe entydig begrep og fedrene er mange.
- Sokrates var opptatt av selverkjennelse.
- Aristoteles mente at mennesket ble lykkelig dersom det utviklet sitt potensiale.
- Rousseau la vekt på at individet av natur er godt, men trenger frihet for å utvikle seg.
- Rogers hevdet at klienten hadde ressurser og at terapeuten måtte akseptere klientens subjektive tolkning av virkeligheten, før det kunne skje noen endring.
- Maslow fant at individer med høy grad av selvrealisering er mer lykkelig enn individer med lav grad av selvrealisering.
Felles for alle disse ideene er et positivt menneskesyn der individet kan utvikle ressurser for å gjøre noe med sin egen situasjon.
Prisgitt sin skjebne?
Tradisjonell psykologi kan tolkes “negativt” slik at individet blir prisgitt sine gener, sine barndomsopplevelser og sitt miljø. Individet har dermed ikke styrke nok til å gjøre noe med sin situasjonen. Dersom 50% av vår atferd er bestemt av gener, 10% av omstendigheter og 40% av frie valg, har vi likevel et stort handlingsrom. I positiv psykologi jobbes det med spørsmål som:
- Hva innebærer det hele og meningsfylte liv? Hvordan bli lykkelige?
- Hvordan utvikle motstandkraft til å overvinne livets utfordringer?
- Hvordan få medarbeidere og team til å blomstre?
- Hvordan utvikle sine dyder og signaturstyrker?
- Hvordan utfordre individet til å ta ansvar for det det selv kan forandre?
Mens tradisjonell psykologi ofte jobber med å “reparere skyggesidene” ved det å være menneske, fokuserer positiv psykologi på individets styrker. Det kan være mot, glede, selvdisiplin og emosjonell intelligens. Hvordan kan individet bruke sine styrker og ta styring over eget liv?
Glede gir økt kreativitet
I de senere år er det gjennomført mange studier som bygger på positiv psykologi: Individer som føler glede, er mer kreative enn andre.
Nonner som uttrykker flest positive følelser, lever omlag 10 år lengre enn nonner som uttrykker færrest positive følelser.
Vi føler større glede når vi er fokusert på èn enkelt oppgave, f.eks. en samtale eller å lage mat, enn når vi fokuserer på flere ting samtidig. En fem minutters samtale med en lege før bedøvelse for kirugisk inngrep, reduserer behovet for smertestillende med 50 prosent når pasienten våkner opp.
Frivillig, veldedig arbeid er mer effektiv for god helse enn det å slutte å røke. Homofile som går åpent ut med sin legning, har bedre immunforsvar enn de som skjuler sin legning. Når folk ikke har noe å gjøre, er det lettere å tenke negative tanker, enn når man har noe å gjøre.
Alt dette understreker at positive følelser og positiv atferd kan ha positive konsekvenser. Mye av denne forskningen bekrefter betydningen av sunn fornuft som har vært på folkemunne i århundre.
Relasjoner gjør godt
Omsorg for andre, gjør godt for en selv. Legeyrket består for en stor del i å lindre smerte. Det er blitt kalt verdens fineste yrke. En lege opplevde dette da han fikk lindre smerten til en kreftpasient som hadde lidd i stillhet. Etter behandlingen smilte pasienten for første gang på lang tid. Dette smilet var en stor belønning. Legen følte at ved å pleie andre, pleiet han også seg selv. For å sitere Spinoza: “Hver gang man gjør noe godt mot andre, føler man velvære.”
Det hele og fulle liv
Det finnes tre strategier til lykke og glede: Det behagelige liv, det engasjerte liv og det meningsfulle liv.
- Det behagelige liv bygger på hedonisme og tankene til Aristippos. Det sentrale er øyeblikksnytelser som shopping, god mat og god vin.
- Det engasjerte liv bygger på Aristoteles og hans tanker om evdaimonisme: Individet må jobbe med personlig vekst og nå sitt potensiale. Først da blir det lykkelig.
- Det meningsfulle liv bygger på Auguste Comte og altruisme: Individet må hjelpe andre for å føle mening.
Ensidig hedoniske, der man ikke yter noen, kan være en falsk snarvei til lykke. Men vi trenger også det behagelig liv. Hvert individ må derfor finne sin balanse mellom hedonisme, evdaimonisme og altruisme gjennom prøving og læring.
Menneskesyn
Positiv psykologi bygger på et optimistisk menneskesyn. Individet er ikke først og fremst et skjebnestyrt produkt av sine gener, sin fortid eller sitt miljø. Individet bestemmer selv hva det vil tenke og hvordan det vil handle.
Valg er sentralt og individet kan selv bestemme sin egen skjebne. Tenking og handling er i stor grad påvirket av individets dyder og signaturstyrker. Dette kan være visdom, nysgjerrighet, kreativitet, mot, glede, rettferdighet, selvdisiplin, sjenerøsitet, emosjonell intelligens, takknemlighet, tilgivelse, håp, kjærlighet og optimisme.
Martin E.P. Seligman er en av grunnleggerne av “den moderne” positive psykologi i 1998. Seligman hadde brukt en mannsalder til forskning på tillært hjelpesløshet. Han snudde imidlertid helt om og forsto at man måtte fokusere på det positive, f.eks. glede og takknemlighet, for å oppnå et fullverdig liv.
Seligman så “plutselig” seg selv som en tordensky i et hjem som ellers var preget av solskinn. Slik erkjennelse blir det endring av. Fra å være pessimist, ble han optimist. En av hans viktigste signaturstyrker er læringsglede.
Hvert enkelt menneske bør utfordres og støttes til å finne frem til sine sterke sider i form av to – tre signaturstyrker. Identifisering, bruk og utvikling av signaturstyrker kan gi glede, fokus og energi. Egne signaturstyrker vil også gi signaler om arbeid man vil lykkes med og trives i.
Ny oppgave i ledelse?
Ledere skal, på grunnlag av sin emosjonelle intelligens, utfordre og støtte medarbeidere til å utvikle sin makt og sitt potensiale for å nå høye mål. Dette kan skje ved å lede medarbeidere til å lede seg selv.
Ledere og fagspesialister bør imidlertid få en ny og viktig oppgave: Å identifsere, utvikle og bruke signaturstyrker hos seg selv og andre. Dette kan bidra til å utvikle det myndige menneske som tar tilbake makten over eget liv. Organisasjoner bør ikke kun produsere økonomiske og knappe goder, men også stolthet, glede og mening. Ledere bør bli målt på i hvilken grad de bidrar til å produsere dette.
Kamp om ideer
Ledelse preges av en ideologisk konkurranse om menneskesyn, virkemidler og hva som skal produseres. Et ønske kan være at flest mulige mennesker skal leve det hele og meningsfulle liv.
Mennesker er imidlertid forskjellige. Hvert individ bør utfordres og støttes til å bli forsker og kunstner i sitt eget liv. Individet må prøve ut det han eller hun har tro på. Det er først og fremst egne erfaringer man lærer av.
Samtidig må individet være åpen for konstruktiv tilbakemelding, slik at det kan korrigere sin egen tenking og handling. Dette krever et stort handlingsrepertoaret. Positiv psykologi kan være en viktig del av denne “verktøykassa”. Dette forhindrer ikke at ledere også bør ha innsikt i tradisjonell og “negative” psykologi.
Utfordringen
Skolen bør i større grad dyrke ulikhet slik at elever på 16 – 19 år kan bli mer bevisst sine talenter og signaturstyrker. Det kan gi næring til å ta ansvar for utvikle sine ressurser.
Det kan også skape nysgjerrighet til å hjelpe og utfylle hverandre i varme team, gjennom ikketruende tilbakemelding. I dag er dette ønsketenkning. Vil fremtidens ledere og lærere bygge på mer positive psykologi og produsere stolthet, mestringstro og glede?
Artikkelen er publisert som “Lederfokus” i Ukeavisen Ledelse 22. august 2008 med tittelen “Positiv psykologi eller negative psykologi?”
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
