Wikipedia vs. Store Norske:
I disse dager pumpes statlige midler inn i å legge Store Norske Leksikon - et papirleksikon som ikke lenger kan tjene penger - på nett. Men Store Norske Leksikon er ikke gratis, inntekter skal komme gjennom reklame.
Med andre ord: Statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn. Hvorfor, når det finnes et alternativ som er gratis, vokser i kvalitet og kvantitet, og er den mest brukte kunnskapskilde for tusenvis av skolebarn - og deres foreldre.
Velfungerende nettverk
Wikipedia har i dag 180 000 artikler på bokmål/riksmål og 40 000 på nynorsk. Det er internasjonalt, synlig på søkemotorer, uten reklame, og har den riktige organisasjonen: Et velfungerende sosialt nettverk av folk som frivillig skriver kvalitetsartikler, retter stave- og faktafeil, oppdaterer lenker og diskuterer Wikipedias utvikling og kvalitet.
Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firmaer, blir Gandhis ord sanne: "Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du." Store Norske Leksikons utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden.
Må tjenes opp
Informasjonssøkere går ikke til en enkelt kilde, men til en søkemotor (som Google). Disse prioriterer resultater ut fra digitalt innsamlet erfaring - det folk leser, havner høyt opp.
Wikipedia har topp Google-score: Skriver du en artikkel, tar det ikke lang tid før den ligger høyt oppe på Google. Google-score kan ikke kjøpes, men må opptjenes ved at andre nettsteder henviser til en.
Alminnelige mennesker
Wikipedias styrke er nettstedets frivillige: 88 000 registrerte brukere på bokmål/riksmål, 6000 på nynorsk, med en "hard kjerne" av om lag 400 svært aktive personer med ulike spesialistroller.
De aller fleste redigeringene - 4000 av dem pr. døgn - foretas av helt alminnelige mennesker. Ingen av disse har fått et øre i lønn - og de vil ikke ha det heller. I stedet gleder de seg over at artikler de har skrevet blir referert i mediene, brukt av skoleelever, og diskutert og berømmet på diskusjonssidene.
Internasjonalt fenomen
Wikipedia - og stiftelsen Wikipedia, som driver leksikonet - er mye mer enn den norske biten. Hele leksikonet har 684 millioner besøkende i året, 75 000 kjerneskribenter, over 10 millioner artikler på mer enn 250 språk.
Artikkelen om Fridtjof Nansen finnes på 44 ulike språk - glimrende for flerspråklige skoleelever. Kommer Store Norske Leksikon til å ha dette?
Wikipedia-artiklene er lengre og mer innholdsrike enn i et tradisjonelt leksikon, de er lenket og de har ofte litteraturlister for videre fordypning, og de kan trekke på et verdensomspennende kildegrunnlag.
Kvantitet og kvalitet
Wikipedias kvalitet er varierende - noen artikler er glimrende, andre inneholder feil eller sære oppfatninger. Men i en oppbyggingsperiode (som Wikipedia er i) vil alltid kvantitet komme først, deretter kvalitet.
Kvalitet er et mangslungent begrep. Store Norske Leksikons artikkel om Leonard Cohen er 251 ord lang, og har ingen lenker. Wikipedias artikkel (om Leonard Norman Cohen) på bokmål/riksmål har 614 ord i brødteksten, liste over samtlige konserter i Norge, liste over hans utgitte plater, sitatliste og annet, totalt 1416 ord. Den er dessuten oppdatert 10. juli i år, man kan se hvem som har redigert den, og hva hver enkelt har lagt til.
Et "ordentlig" leksikon
Store Norske Leksikon er bra for Wikipedia. Store Norske Leksikon vil legitimere nettleksikon og alle Store Norske Leksikons artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et "ordentlig" leksikon.
Konkurranse er flott - men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om Store Norske Leksikon får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, så bør Wikipedia få tilsvarende.
Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikipedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden - ikke en bevaring av fortiden.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Aftenposten 6. oktober 2008.
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
