Aktuell innsikt:
Bruken av reservasjonsretten i EØS rykker nærmere. Etter høringen om tjenestedirektivet har LO-sekretariatet anbefalt veto. Regjeringspartiene SV og Senterpartiet har anbefalt det samme. Det er ikke noe avtalebrudd å si nei. Samtidig er det klart at å bruke veto strider mot EØS-avtalens «ånd» og det er et avvik fra avtalens hovedmålsetting om å skape et dynamisk og homogent regelverk i hele EØS.
Det er spenning knyttet til hva Regjeringen vil gjøre. To sett med spørsmål er spesielt viktige i de videre vurderinger.
Virkningene av EUs tjenestedirektiv
For det første, hva vil være virkningene av å innføre, eller ikke innføre, tjenestedirektivet for det norske samfunnet, for arbeidsvilkår, næringsliv og velferdsstat?
Direktivet innebærer en lovfesting av praksis om tjenestefriheten og etableringsretten. Det er en lovfesting i markedsliberal retning, men det er ikke usannsynlig at domstolene ville gått i samme retning uansett. Kanskje vil konkretiseringen av reglene i direktivet demme opp for en ytterligere liberalisering.
Hvis vi ikke tar direktivet, vil vi likevel være bundet av tjenestefriheten og etableringsretten slik domstolene tolker dem. EF-domstolens omstridte dommer i spørsmålet om sosial dumping, som Viking Line, Laval, Rüffert og Luxembourg, står også fast. Disse dommene knytter seg til hovedbestemmelsene om tjenestefriheten i EU- og EØS-retten, bestemmelser som allerede er tatt inn i norsk regelverk.
Norske tjenesteytere i EU vil ikke ha rett til å benytte seg av kvikkskranker og nedbygget byråkrati, og kan bli underlagt krav om dokumentasjon og vertsstatskontroll. Norske myndigheter vil heller ikke uten videre få opplysninger om utenlandske tjenesteytere i Norge fra deres hjemstatsmyndigheter. Det vil kunne knirke i både markedsadgang og kontroll, men kommer spørsmålet på spissen, vil både norske og andre tjenesteytere kunne søke domstolens hjelp til få realisert avtalenes friheter.
Liberalisering av tjenestesektoren
Det er derfor usikkert om et veto vil være et effektivt virkemiddel for å stå mot liberalisering av tjenestesektoren. Det er også tvilsomt om det vil bidra til å øke Norges påvirkning i forhold til EUs interne prosesser om å styrke de faglige rettighetene. I utgangspunktet legger avtalen opp til en dialog mellom EFTA og EU etter et veto. EU har likevel ikke plikt til å forhandle med oss om å endre avtalens bestemmelser om tjenester, og det er heller ikke lett å se grunner til at EU skulle ville ønske å gjøre det.
Fagbevegelse og politikere i Norge kan bidra til å mobilisere støtte til kampen mot sosial dumping, men fra et juridisk synspunkt vil ikke et nei til tjenestedirektivet være noen plattform for forhandlinger om tjenestereglene i EØS. Mye tyder på at man får større innflytelse i EU gjennom strategisk samarbeid heller enn å motsette seg tiltak.
Tåler EØS-avtalen "sjokk”?
Det andre spørsmålet er hva reservasjonsretten eventuelt vil bety for EØS-avtalen som sådan. Betyr det slutten for avtalen, eller kan den overleve også «sjokk» av denne typen?
EØS-avtalen har vært og er en viktig avtale som regulerer forholdet til våre naboland, og Norges viktigste handelspartner. Det er samtidig stor asymmetri i forholdet. Mens det er svært viktig for Norge å ha et organisert forhold til EU-området med sine 500 millioner innbyggere, sier det seg selv at det ikke er tilsvarende viktig for EU hvilket forhold man har til Norge med sine knappe fem millioner.
Det er to rettslige alternativer for EU. Det ene er å si opp EØS-avtalen med tolv måneders varsel. Dette vil være en meget dramatisk reaksjon. Politisk sett er en slik ensidig reaksjon fra EU lite sannsynlig. Det må sannsynligvis mer enn ett veto til for at prosjektet anses som politisk dødt. Dersom det derimot blir vanlig at EFTA-land nekter å bidra til at nye EU-regler innlemmes i avtalen, vil spørsmålet kunne komme i et annet lys.
Det andre alternativet er knyttet til de saksbehandlingstrinn som EØS-avtalen skisserer i art 102 flg. Det kan føre til midlertidig suspensjon av berørte direktiver og forordninger knyttet til avtalen. Det finnes ikke mange direktiver eller forordninger som berøres av tjenestedirektivet. Selve avtalens hoveddel eller deler av den kan ikke suspenderes. Det vil si at tjeneste- og etableringsfriheten står fast, selv ved et veto.
Hvordan vil EU reagere?
I tillegg må man påregne en viss forsuring av forholdet mellom EU og Norge, og trolig også økt usikkerhet i EFTA. Men hvordan vil EU reagere? Basert på hva vi vet om EU som politisk system er det mulig å gjøre noen kvalifiserte gjetninger. EUs reaksjon vil trolig være betinget av kvaliteten på den politiske prosessen som har ført fram til et omstridt direktiv og de argumenter Norge kan framføre. Likeledes kan man forvente at bredden i den norske opposisjonen vil påvirke responsen.
Prosessen i forbindelse med tjenestedirektivet har vært lang og det har skjedd store endringer fra de første utkastene til det endelige vedtak i Europaparlamentet. Som resultat har direktivet etter hvert fått oppslutning i EUs medlemsland, og den europeiske fagbevegelsen står bak kompromisset.
Fagbevegelsens kamp mot sosial dumping er nå knyttet til utstasjoneringsdirektivet og spørsmålet om streik – to spørsmål som ikke påvirkes av veto. Norge har også fått anledning til å komme med innspill og tydeliggjøre sine kommentarer og reservasjoner i god tid før vedtaket. Det er heller ikke noe samlet storting eller et samlet arbeidsliv som støtter bruk av reservasjonsretten. Disse forholdene vil nok bidra til å gjøre et norsk nei lite forståelig sett fra EUs side.
Sær nasjon i EUs periferi
Mest sannsynlig vil et veto bli sett på med undring, som vil føre til at Norge i enda større grad blir sett på som en sær nasjon i EUs periferi, uten at det får umiddelbare konsekvenser. I Norge, derimot, vil et veto kunne føre til en ny vending i europadebatten.
Det vil bli demonstrert at EØS-avtalen verken tvinger til, eller garanterer for, en norsk deltakelse i det indre marked slik det utvikler seg. Og en slik erkjennelse kan gi både tilhengere og motstandere vann på mølla.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagsavisen 30. oktober 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
