Turister strømmer til, og oslofolk avtaler operataket når de møtes.
Med en slik opptakt kunne man ventet en unison begeistring for de nye planene om å flytte Deichmanske Bibliotek og Munch-museet dit. Det er jo en fascinerende idé.
En hel bydel ligger klar til å bli byens nye utstillingsvindu, kanskje til og med supplert med nye gåtak for en begeistret befolkning.
Kommersiell design
Men arkitektene reagerer. I en nyhetsfattig sommer har det vært romslig plass til å krige om det som skal skje - eller ikke skje i Bjørvika.
I juli oppfordret Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) gjennom Dagens Næringsliv til boikott. Forbundet fraråder sine nærmere 4000 medlemmer mot å delta i arkitektkonkurransen om de to kulturbyggene, Deichmanske og Munch-museet, grunnet vilkårene.
Etter at en jury har plukket ut fire «finaleutkast», skal juryens arbeid avsluttes. Herfra skal utkastene vurderes av Hav Eiendom AS, som eier tomtene, med tanke på gjennomførbarhet. Les: lønnsomhet.
Dette introduserer økonomiske elementer på et tidspunkt hvor først og fremst arkitektoniske hensyn skulle spille førstefiolin. Det er de kommersielle aktørene som da vil vurdere hvilke prosjekter de vil være med på.
Hvem eier byen?
I Aftenposten fredag (1. august 2008) påpekte seniorkurator ved Norsk Arkitektmuseum, Ulf Grønvold, med rette det høyst uvanlige ved en slik fremgangsmåte. Han sier at opplegget neppe gjør oppgaven fristende for mange arkitekter.
Enda verre finner han den sluttede og innadvendte prosessen. Et hevdvunnet prinsipp brytes, om at viktige offentlige oppgaver tildeles etter åpen konkurranse hvor uetablerte talenter får vise seg frem og konkurrere med etablerte.
Grønvold reiser det viktige demokratispørsmålet: Byen er ikke vår. Den er strengt tatt bare til låns for vår generasjon. Hvordan vi skal etterlate den pent brukt og ombygd til neste generasjon? Byens befolkning burde klarere bli invitert inn i debatten gjennom åpne politiske prosesser.
Mønsteret er klart: Det pågår en evig tautrekking mellom politiske og økonomiske interesser knyttet til Bjørvika. Og byplanleggernes helhetsløsninger og allmenne hensyn ser mer og mer ut til å tape. Thon Hotell Opera ble oppført ved et kupp, før Operabygget var tenkt ut, og lukket det viktige området mellom Operaen og Oslo S.
Så kom «barcode»-husene i forlengelsen av Oslo S. For sent oppdaget byens befolkning at utsikten mot havet var i ferd med å lukkes av en serie tilsynelatende elegante ja, men ingen arkitektoniske nyvinninger. De er blokkerende byggverk, tillatt av Oslos politikerne med en høyde opp til 22 etasjer. Området oser av penger.
Åpne prosesser
En annen diskusjon er - hvilke museer skal ligge hvor i Oslo? Flere, som Oslo Byaksjons Erling Fossen og arkitekt Fredrik Torp, maner til ettertanke gjennom Aftenposten. Skal alt til vannkanten? spør Torp. Med mer spredte kulturinstitusjoner, bindes befolkning og by sammen, sier Fossen.
Et minstekrav nå må være at normale vilkår knyttet til arkitektkonkurranser i denne størrelse må respekteres. Prosessene må åpnes, folk må inviteres inn i brede debatter, og ikke minst - byens folkevalgte må vise en langt kraftigere interesse enn det som er vist til nå.
Til Dagens Næringsliv 24. juli fremstår Havs styreleder Bernt Stilluf Karlsen avvisende overfor arkitektene. - Hvis de lurer på om vi har ryggdekning, kan de ta opp telefonen og ringe byrådsleder Erling Lae, sier han kontant.
Det er ikke til å tro. Hav Eiendom synes å kunne forvalte nasjonale verdier etter eget forgodtbefinnende. Etter en runde med jury, skal investorer og utviklere trå til og bestemme - prissette og ha «the final cut» på arkitektenes tegninger, etter kalkulatoren.
Aksepterer oslopolitikere og nasjonale politikere dette? Hvor er den handlekraftige kulturministeren Trond Giske som lanserte museumskabalen i spann med Erling Lae?
Skal Oslo fortsatt være planløs og utbygges ad hoc? Utformingen av Oslos sjøside og museumskabal er ikke en sak for enkeltpersoner, hovedstadens fasade angår nasjonen.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i VG 4. august 2008 med vignetten ”Akkurat nå”.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
