En stjerne mot røkla

Han så ut på den lydhøre forsamlingen og ba dem alle ikke bare erklære «nei, nei» med én gang: - Det går an å si: ja, ja!, skriver BI-professor Guri Hjeltnes.

  • Guri Hjeltnes
  • 29. januar 2008
  • Institutt for kommunikasjon - kultur og språk

Aktuell kommentar:

Den dyktige professoren i sosialpolitikk, tidligere høyskolerektor og politiker Steinar Stjernø presenterte sist uke utredningen fra utvalget for høyere utdanning, med stor bravur og glitrende retorikk.

Motstanden var stor fra første stund, formidlet med massiv tydelighet gjennom mediene på leder- og kommentarplass:

«Stjernø på steingrunn» (Dagbladet), «Forslag med slagside» (Aftenposten), «Fusjonsplaner i skuffen» (Dagsavisen) og «Gal medisin» (Klassekampen), og tallrike representanter fra høyskole og universitet, politikk og samfunnsliv uttaler seg daglig kritisk.

Nye universitet

Innholdet i utredningen til utvalget som Steinar Stjernø har ledet, er meget interessant lesning og setter et skarpt søkelys på dagens utdanningslandskap. Det er tredje utvalg på relativt kort tid som tar for seg Norges høyere utdanning, først Hernes-utvalget, så Mjøs-utvalget og nå Stjernø-utvalget.

Stjernø-utvalget setter riktig diagnose, det har skjedd en stor endring på få å r: skillet mellom universiteter og høyskoler er i ferd med å viskes ut, etter innføring av Kvalitetsreformen. Strukturen er blitt fragmentert, med mange små institusjoner og fagmiljøer som konkurrerer med hverandre om studenter, ansatte og ressurser.

I 2007 fantes 51 studiesteder ved statlige universitet og høyskoler, hvorav 41 har mindre enn 2000 studenter og 19 færre enn 1000 studenter.

De små studiestedene vil vanskelig kunne møte svingningene i ungdomskullene som forventes etter 2015, især når trenden er åpenbar: unge mennesker trekker mot i byene. Unge mennesker vil ha kaffebar og tilbud i urbant miljø.

Utvalgets medisin

Hva er løsningen? Norge har åtte høyskoler som ønsker å bli universiteter. Stjernø-utvalget legger til grunn at det ikke er mulig å gå tilbake til arbeidsskillet mellom universiteter og høyskoler.

Utvalgets medisin er at de eksisterende statlige høyere utdanningsinstitusjonene samles i 8-10 «robuste» institusjoner, kalt universiteter, i flercampus-modeller, i hver landsdel .

Det vil for eksempel si at høyskoler i Molde, Ålesund og Volda og i Nord- og Sør-Trøndelag kan komme inn under NTNU i Trondheim. Det skal baseres på frivillighet, universiteter og høyskoler skal oppfordres til å finne frem til hvilke institusjoner de «naturlig hører sammen med».

Forskerutdanningen skal samles i forskerskoler. Utvalget satser ikke på noe eliteuniversitet, men på toppmiljøer.

Lokalisering spiller inn

Hva skjer fremover? Høringsrunden om Stjernø-utvalgets innstilling vil bringe frem sprikende forslag og løsninger.

Vi snakker også om en reformtrett sektor, forskning og høyere utdanning, der det kan ventes seig og velartikulert motstand. All politikk i Norge blir fort en lokaliseringsdebatt. Høyskolene har alltid vært noe mer enn læreinstitusjoner.

De har gitt jobber og miljø, infrastruktur, økonomiske ringvirkninger og status i regionene. De vil ikke være lette å legge ned eller slå sammen. Og, med en regjering der Senterpartiet inngår, er det sann synlig at høyskolene vil møte døren?

Nasjonal strategi

Det trengs myndige politiske grep for å stake opp kursen for norsk offentlig utdanning etter Stjernø-utvalgets utredning. Her har storting og regjering en utfordring, og det er dessuten en enestående sjanse for den rødgrønne regjeringen før valget i 2009.

Etter et par års «hvileskjær» på bevilgningssiden, venter et sultefôret Utdannings-Norge på satsing.

Lykkes man i å samle de mange forslagene og foreta noen kløktige grep, kan regjeringen rette opp sin dårlige image innen høyere utdanning.

Som Steinar Stjernø sa det: - Politikerne har bare vært opptatt av barnehager og grunnskole.

Videre: - Det er konkurransen som bestemmer utvikling og retning i Norges høyere utdannelse. Politikken har abdisert; vi har ingen nasjonal strategi, sa Stjernø til en fullsatt sal med statsråd Tora Aasland på første rad.

Motstanden lover ikke godt for oppfølgingen av Stjernø-utvalgets anbefalinger, enda det må sies at situasjonsbeskrivelsen - for mange og for spredte institusjoner - langt på vei er treffende.

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i VG 28. januar 2008 under vignettet "Akkurat nå”.

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til

 

Del denne siden: