Aktuell debatt:
Vi burde vite. Det har ikke «alltid har bodd nordmenn» i Norge. Uttrykkene «norsk» og «nordmann» er komplisert, det viste Norsk språkråd da det nylig tråkket i salaten.
Norge har ikke vært et homogent samfunn fram til 1960-årene, da pakistanerne, marokkanere og tyrkere begynte å komme til landet. Til Norge har det vandret mennesker i ett tusen år.
Norge er godt forspent med kunnskap om sin sammensatte fortid.
Idérik bok
For få år siden utkom et enestående historisk verk, «Norsk innvandringshistorie» i tre bind. I år har hovedredaktøren Knut Kjeldstadli sammenfattet verket i en engelsk versjon, «A History of Immigration. The case of Norway 900-2000», sammen med sosiologen Grete Brochmann som også bidro i innvandringshistorien.
Alt på første side minnes vi om Norges rolle som avsender av immigranter, da en fjerdedel av landets befolkning reiste fra Norge til USA. Mellom 1850 og 1890-årene var det bare Irland som hadde flere utvandrere til USA.
De lange innvandringslinjer til Norge går fra Snorres verden, via kirke, adel, handel, industrivirksomhet fram til i dag.
Ytterligere idérik er Knut Kjeldstadlis bok som utkom rett før sommeren, «Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering.»
Historikeren kaller den selv en bruksbok, og han har en politisk begrunnelse for boken: Norge står overfor et veivalg. En vei vil føre til store samfunnsmessige konflikter: et utdanningssystem som ikke når store deler av ungdommen, varig arbeidsløshet og et norsk militært engasjement i stater med islam som dominerende religion.
En annen vei kan føre til samhold i mangfold, til sameksistens, deltagelse og rettferdighet. Denne siste veien er komplisert, men kan finnes.
Ambisjonen hos Kjeldstadli bør være en inspirasjon for politikere nasjonalt og lokalt, for enhver samfunnsinteressert. Hvordan leve med mangfoldet? Kjeldstadli setter opp et program for migrasjon og et program for sameksistens.
«Folket har talt»
Skuddene mot asylmottaket på Hvalstad i Asker ble oppklart sist uke. Samtidig sa 17 av 17 kommunestyrerepresentanter i Ballangen nei til asylmottak etter å ha mottatt 1300 underskrifter fra en aksjonskomité.
Hovedargumentet var manglende botilbud, men også underskriftene: - Folket har talt, lød det. Ikke veldig imponerende og ganske kortsiktig.
Politikk er lederskap
Men også andre toner høres. Flere kommuner ser fordeler, nye arbeidsplasser, økt bosetning og romslig økonomi; statens satser ved nye asylmottak ble fordoblet i juli. Aftenpostens reportasje fra Vinje (28.8) viser en kommune som ønsker flere somaliere.
Av rundt 40 somaliere i fjellbygda er ingen passiv mottager av sosialstønad. I høst skal 20-års dagen for somaliernes komme feires i tre dager i Vinje.
Den driftige ordføreren Arne Vinje minner om at kunst og kultur fra Telemark er oppstått i samspill med impulser utenfra. Akantusmotivet i norsk rosemaling er av maurisk opprinnelse. Draumkvedet har europeiske paralleller.
Det som har skjedd i Vinje er viktig og viser at politikk er lederskap, også moralsk.
Vestlandets største turistkommune etter Bergen, Stryn, sa i sommer nei til et nytt asylmottak som tidligere har vært ved Yris hotell i Olden. Grunnen? En blanding av folkelige reaksjoner (stjeling av sykler) og økonomiske, som rådmannens argumentasjon om at staten ikke fullfinansierer kommunens utgifter, og at et asylmottak går «ut over det ordinære tenestetilbodet til innbyggjarane i kommunen».
Nærsynt Stryn?
Svein Lundevall, tidligere fylkesrådmann i Sogn og Fjordane gjennom 20 år, skrev i juni i lokalavisen Fjordingen at vi ikke kan bli «så nærsynte at først når alle løysingar for oss sjølve er fullt optimale, kan vi tenkje på å hjelpe andre i eksistensiell fåre.»
Det er å håpe at Stryn snur, etter at UDI Region Vest har bedt om møte. Stryn har hatt turisme fra 1880-årene og skryter av seg selv som en åpen kommune.
Dessuten - det er mangel på arbeidskraft. Mer enn 50 av slakterne på Nordfjord Kjøtt i Loen er fra Slovakia og andre tidligere øststater.
Ikke bare Stryn, men Norge er i dag et sammensatt samfunn.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i VG 1. september 2008 med vignetten ”Akkurat nå”.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
