Gudmund Hernes kommenterer finanskrisen:
Stirrer du på GPS (Global Positioning System)-en, trekkes blikket bort fra der du er på veien.
En av de beste lærebøker i samfunnskunnskap er også den billigste. Den kommer hvert halvår i oppdatert utgave, tett argumentert og rikt illustrert.
Den er gratis på nettet. Jeg tenker selvsagt på St.meld.nr. 1 – Nasjonalbudsjettet.
Meldingen gir en konsis oversikt over rikets tilstand og verden rundt. Den beskriver valg som må treffes og hva som må gjøres. Den favner alt fra renteutvikling til artsmangfold og generasjonsregnskap.
Politisk buljongterning
Fremstillingen er solid og tett, nøktern og balansert. Og interessant! Nasjonalbudsjettet er en politisk buljongterning etter oppskrift fra opplysningstiden.
Lærebøker skal leses ikke bare for det som er uttrykt, men også med blikk for det som er utelatt. For eksempel har Nasjonalbudsjettet knapt noe om kultur eller militær sikkerhet.
Og lærebøker må leses også for det de forteller om forfatterne – deres perspektiv, virkelighetssyn og dulgte forutsetninger. I Nasjonalbudsjettet ligger dette bak tabellene, kurvene og fremskrivningene. De fremkommer ved at komplekse modeller stappes med data og kvernes i datamaskiner.
Resultatene gjør det mulig å lære: Vi kan sammenligne det som har skjedd, med det som ble spådd. Avvik kan skyldes at data ikke var à jour eller dekkende. Eller avvik kan skyldes at modellene selv ikke speiler, men fordreier virkeligheten.
Krisen påvirker tallanslagene
Den økonomiske krisen som nå velter inn, slår sterkere, går dypere og når videre enn det vi kunne lese i Revidert nasjonalbudsjett i mai 2008. Det slo fast at Norge var inne i en sterk høykonjunktur med fem prosent vekst per år i perioden 2003-2007.
Vekstanslagene for 2008 ble faktisk hevet en halv prosent, til 3 ¼, fra prognosene et halvår før – selv om utsiktene for internasjonal økonomi var svekket og veksten for våre viktigste handelspartnere ble justert ned.
For to måneder siden, den 7. oktober, ble Nasjonalbudsjettet for 2009 lagt frem. Her ble gjennomsnittlig oljepris for 2008 anslått til 585 kroner fatet, og for 2009 til 500 kroner. Veksten for 2009 ble nedjustert til to prosent.
Men alt nå er verden en annen. Oljeprisen har duppet helt under 280 kroner. Europa og USA er i resesjon – nasjonalproduktet vil falle. Børsene har stupt, ledigheten har eksplodert.
Nok et krisetegn er at amerikanske universiteter kutter kraftig fordi de rammes av et trefoldig slag: Deres aksjebeholdninger er falt drastisk i verdi, gaver fra bedrifter uteblir og studenter makter ikke studieavgiften. Her hjemme venter nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ikke lenger vekst i 2009, men resesjon og en ledighet på 80-100 000.
Begivenhetene løper foran beregningene
En krise kjennetegnes ikke bare ved forløpet, men ved at begivenhetene løper foran beregningene: Man fanger ikke opp det som skjer, ser ikke det som må gjøres og vet ikke hvordan det vil virke.
Krisen nå skyldes ikke et brått slag utenfra, men måten økonomien er satt sammen på det siste tiåret. Advarslene kom tidlig og faresignalene var kraftige også i Norge (Terra). Så når vi kikker i bakspeilet blir spørsmålet: Hvorfor ble dette ignorert?
Eller: Hvorfor ble anslagene i Nasjonalbudsjettet ikke revidert mer?
Hvorfor revideres ikke anslagene?
Her er noen forklaringer:
- Mange sviktet: Bankfolk solgte «verdipapirer» som de ikke visste hva inneholdt til andre bankfolk som ikke visste hva de kjøpte. Kredittvurderingsselskaper tjente rått på uvederheftige vurderinger. Kontrollinstanser lot være å kontrollere. Boligkjøpere lot seg lokke til kjøp de ikke kunne bære. Opportunismen tok dem.
- Modellene som brukes, er ikke tilpasset dagens vindhastighet. Data er gått ut på dato før de kan analyseres. Tilstanden er forverret før beregningene er avsluttet.
- Teorier er ideologier. Selv Alan Greenspan innrømmet at han hadde vært på jordet – ja, på feil jorde.
- Bokstenkning: Eksperter er ikke generalister, men ser verden fra hver sine bokser. Sentralbanksjefer ser på inflasjon, finansfolk på «risk management», politikere på vekst og fart. Få kombinerte innblikk med overblikk.
- Polstring: De norske velferdsordningene gjør at de fleste her ikke rammes personlig når markedet faller og dermed ikke fanger signalene før de er forsterket. I USA svinner pensjonen når børsen faller.
Hva ble vi blendet av?
Under det hele ligger hangen til «groupthink»: At man tror man makter alt, blir blind for risiko, feiltolker faresignaler og vitser bort eller definerer ut dissentere. Konformitetspress får avvikere til å tie. Holdningen er som Sinclair Lewis’ romantittel: It can’t happen here.
Dermed blir farlige tendenser ikke vurdert, informasjon som taler mot de etablerte sannheter overses, og beredskap for å håndtere voldsomme omslag neglisjeres.
Neste utgave av læreboken kommer i mai.
Kanskje kan vi vente et kapitel med arbeidstittel «Hva ble vi blendet av?» For tar man ikke opp dét spørsmålet, forblir vi en del av problemet som må løses.
Og da kan man havne i grøfta fordi man er så opptatt av å lese GPS-en.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 12. desember 2008 med tittelen ” Må lærerboken revideres?”.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
