Fotballrettigheter:
Det er all grunn for å ta det rolig i budrunden på fotballrettighetene.
I en analyse av NRK og TV 2s seertall for Tippeligaen i perioden 1998 til 2007 hadde totalt 212 kamper en oppslutning på 458.000 seere i snitt.
De dårlige nyhetene for kanalene er at seertallene svingte voldsomt, avhengig av dag og tidspunkt. Den svakeste oppslutningen var på kun 148.000 seere, mens den høyeste var 938.000 seere.
Svingende seertall
Søndag framstod som den klart beste fotballdagen både for NRK og TV 2. Kveldskampene hadde på søndagene i snitt 544.000 seere. Kamper på ukedagene fulgte som en god nummer to med 473.000 seere i snitt, etterfulgt av kamper på søndag ettermiddag med 459.000 seere i snitt.
Desidert dårligst var det for lørdag ettermiddag og lørdag kveld med i snitt henholdsvis 308.000 og 375.000 seere. Sammenlignet med søndag falt seertallet med 14,5 prosent på vanlige ukedager og med 39,5 prosent på lørdag kveld.
For noen kan det være oppsiktsvekkende at den tradisjonelle fotballtiden på lørdag ettermiddag ikke trakk de helt store seertallene.
Lørdagens hegemoni er over
Ut fra demografiske spekulasjoner kan det virke som om allmennkringkasternes stolte historie i å disiplinere seerne til å se fotball på lørdag ettermiddag, er i ferd med å smuldre bort. Det er nok heller snakk om at det er de som er «svært» eller «ganske» interessert i fotball som samles foran skjermen en lørdag ettermiddag.
Studien viste videre at kamper på kveldstid trakk flere seere enn kamper før klokken 19.00. Dette er nedslående nyheter for tv-kanalene, andre programmer og for seere som ønsker et bredt programtilbud.
Funnene indikerte at tv-fotballen er like avhengig av en plass i den hellige «prime time» som andre programmer for å få gode seertall. Dette medfører også en intens kamp mellom programmer om den eksklusive plassen i prime time.
Og, fordi fotballrettighetene er såpass kostbare, har ikke kanalene råd til å plassere mange fotballsendingene i andre tv-tider.
En trøst for kanalene er at interessen for tv-fotball bryter med det vanlige årstidsmønsteret for tv-tittingen. Vanlig tv-titting har lavest oppslutning om sommeren, etterfulgt av høsten.
For fotball tydet analysen på at våren oppnådde bedre seertall enn både høsten og sommeren. En forklaring på dette kan være at interessen for eliteserien er sterkest når sesongen starter, mens den dabber av ettersom flere og flere kamper spilles.
I sin ytterste konsekvens kan dette bety at den generelle fotballinteressen ikke er så høy blant seerne og at mange av dem blir mette av fotball halvveis ut i serien.
Lokalderby har seerappell
Faktorer som er knyttet til sportslige eller konkurranserelaterte aspekter (som for eksempel en kamp mellom to jevngode lag) slo sjelden ut som avgjørende for seertallene.
Lokalderby trakk generelt flere seere, også på ufordelaktige tidspunkter, enn andre kamper. Oppgjøret mellom Vålerenga og Lyn trakk for eksempel i snitt 66.000 ekstra seere.
Rosenborg kunne også karakteriseres som en liten seermagnet i og med at laget trakk, i snitt, 70.000 flere seere enn andre lag. Disse kampene vil kunne tåle en mindre fordelaktig plass i programskjemaet.
Oppsummerende kan man si at tv-seernes interesse for fotball følger det samme mønsteret som deres generelle seervaner. Kveld er en bedre tv-tid enn ettermiddag, også for fotball.
Søndag er en bedre tv-dag enn andre dager, også for fotball, mens våren kanskje er en bedre årstid for fotball enn for andre programmer.
Analysen ble utført i samarbeid med Hallvard Johnsen.
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringslis ”Etter Børs”-seksjon 9. juni 2008.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
