Bedriftens samfunnsansvar:
Avsløringer av elendige arbeidsforhold hos Telenors underleverandører i Bangladesh er et godt eksempel på et selskaps gode samfunnsansvars intensjoner, men dårlig oppførsel.
Er dette et enkelt tilfelle, eller vitner det om et omfattende sett av udetonerte bomber i dagens bedrifter?
Samfunnsansvar, eller corporate social responsibility (csr), har kommet stadig høyere på bedrifters agenda, og er anerkjent som en viktig sak i de fleste større bedrifter. Konkurransefortrinn, god pr og risikoreduksjon er noen av de sentrale argumentene for å ta samfunnsansvar.
Rapporter i tusentall
Antall rapporter om samfunnsansvar fra bedrifter har eksplodert. I 1992 ble det produsert under 30 slike rapporter, mens tallet for 2007 var over 2500.
Rapportene er fylt av store ord om hvor viktig samfunnsansvar og bærekraftig utvikling er. I tillegg har bedrifter utviklet et omfattende sett av etiske retningslinjer og "codes of conduct".
I mange tilfeller blir bedriftens program innen samfunnsansvar utarbeidet av informasjons- eller HR-avdelingen, og ofte blir planene også presentert og godkjent av ledergruppen og eventuelt styret.
Men så da, hva skjer etter det? Ofte svært lite. Det er ikke sjelden at de ansatte ikke engang vet om at bedriften har et program innen samfunnsansvar.
Etikk mot profitt
Ansatte i de fleste bedrifter er opptatt av å arbeide for en samfunnsansvarlig bedrift og å utføre sine arbeidsoppgaver etisk riktig. Problemet er ofte at bedrifters etiske regelverk er i strid med overliggende økonomiske hensyn.
Ansatte har valget mellom å oppføre seg i tråd med etiske regler og prinsipper, eller oppføre seg i henhold til vanlig kutyme i bransjen – som er i strid med de etiske reglene. I noen bransjer og i noen land er for eksempel det å betale under bordet vanlig forretningsskikk.
Det er mange definisjoner av begrepet samfunnsansvar, men de fleste beskriver det å ta samfunnsansvar som noe som går ut over det lovpålagte.
De fleste er enige om at bedrifter må oppfylle eksisterende lover og regler der de opererer, og stadig flere er enige om at bedrifter også må påta seg ansvar utover det lovpålagte.
Men, selv etter den store veksten innen samfunnsansvar-rapportering, oppfyller ikke alle selskaper i Norge engang de lovpålagte kravene om rapportering innen helse, miljø og sikkerhet (hms), likestilling og påvirkning av ytre miljø.
Videre ser vi at de bedrifter som er mest kritiserte til mangel på samfunnsansvar også er de som produserer de mest omfattende rapportene på området.
Samfunnsansvar i flere faser
Det begynner å bli stadig vanligere i større bedrifter å ansette en person med ansvar for samfunnsansvar, og flere bedrifter har egne avdelinger som arbeider med samfunnsansvar. Men er dette løsningen?
Til en viss grad er dette gode tiltak, det viser at bedrifter har kommet i fase to når det gjelder samfunnsansvar: Første fase er å anerkjenne temaet, den neste er å igangsette et program.
For at det skal bli noen effekt av bedriftens arbeid innen samfunnsansvar, må selve konseptet også integreres gjennom hele selskapet. Prinsipper, visjoner og regler som har med samfunnsansvar å gjøre, må være en del av selskapets kjerneverdier og hver enkelt ansattes arbeidsbeskrivelse og ansvar.
Tilfellet Telenor
Så hvordan relaterer dette til de siste ukers avdekninger blant Telenors underleverandører?
Jo, her ser vi eksempler på at samfunnsansvar i prinsippet er anerkjent som en viktig sak i bedriftens presentasjoner og publikasjoner, men tydeligvis ikke fullt integrert ennå.
Den saken som her er avdekket, er bare et eksempel på mange tilsvarende tilfeller i andre bedrifter som vil komme frem etterhvert. Hvis man i det hele tatt kan snakke om en positiv effekt av dårlige arbeidsforhold hos Telenors underleverandør, må det være at andre bedrifter nå sjekker opp og forbedrer arbeidsforhold hos sine underleverandører.
Videre er det stor sannsynlighet for at arbeidsforholdene hos Telenors underleverandører vil bli bedre enn hos de fleste andre konkurrenter.
Det ble i hvert fall resultatet blant Nikes underleverandører. Etter å ha vært hengt ut i mediene for barnearbeid og uholdbare arbeidsforhold, ligger arbeidsforhold hos Nike nå langt over det som er minimumsstandard. I dag er Nikes underleverandører noen av de mest foretrukne arbeidsplasser der de opererer.
Så ja, bedrifter prøver å oppføre seg samfunnsansvarlige – men det er langt igjen. Telenor-saken og andre tilsvarende skandaler bidrar til å få fortgang i denne prosessen.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 17. juli 2008.
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
