Tre utfordringer for offentlig sektor:
Sett gjennom massemedias øyne er det lett å glemme alt som fungerer. Flyplasser og elektrisitetsforsyning, Kystvakt og arbeidsformidling, sykehus og departementer.
Brukerne av offentlige tjenester er oftest godt fornøyd med tjenestene. De med brukererfaring er mer fornøyd enn de som bare kjenner offentlig virksomhet fra media. Men godt kan gjøres bedre. Etter mitt syn er det tre utfordringer:
- Veksten i velferdsutgiftene kveler kollektive oppgaver
- Kommunestrukturen er overmoden for revisjon
- Mye svak ledelse
Velferden kveler budsjettet
Trygd, pensjoner og helse goder har de siste tiårene vunnet budsjettkampen på bekostning av kollektive oppgaver som rettsstat, forsvar, infrastruktur, miljø, grunnforskning og kultur.
Folk vil ha mer ressurser til velferd. Vi har full lønn under sykdom, men lite penger til grunnforskning, hærstyrker og urskog. Det blir lavere foreldrebetaling i barnehagene, men ikke penger til veier eller etterforskning av vinningskriminalitet.
Politiske partier utformer politikk for å bli populære og vinne valg. Alle partier tilbyr sin populisme. Distriktspopulisme, venstrepopulisme, miljøpopulisme og høyrepopulismen har en ting felles – de vil bruker mer av penger nå.
Distriktspopulistene vil ha positivitetsagenter, venstrepopulistene vil ha varm lunsj til overvektige elever, miljøpopulistene vil ha vindkraft til plattformene, og høyrepopulistene vil ha mer penger mye.
Velgerne stemmer på det partiet som gir umiddelbar velferdsgevinst. Kollektive oppgaver og investeringer i fysisk og menneskelig kapital må lide.
En utdatert organisering
Folketallet i India er 1129 millioner. Feilmarginen er større enn folketallet i Norge. Vi har en liten, homogen og meget oversiktlig befolkning. Men til tross for dårlige veier går det raskere å reise, og vi bor mer geografisk konsentrert. Til tross for dette holder vi oss med 435 kommuner og 19 fylkeskommuner.
Vi har hatt to mislykkede prosjekter. Først den håpløse ideen om frivillige kommunesammenslutninger, og deretter blindgaten omtalt som regionreformen.
Effektivitets- og demokratiargumenter taler for at vi eliminerer fylkesnivået, og etablerer hundre kommuner. Drift av administrasjon og infrastruktur kan rasjonaliseres, og det blir bedre fagmiljøer på felter som utdanning og miljøvern.
Vi unngår at småkommuner får lov til å leve et beskyttet liv med vennskap og kjennskap. Lokalavisene får en overkommelig oppgave når de leter etter styringssvikt, inhabilitet, inkompetanse og korrupsjon.
Få er interessert i en slik reform. Partiene vil beholde fylkeslagene og valgkretsene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glad i sine mange ordførere og gunstige småkommunetilskudd. Det blir fortsatt friske penger til en syk struktur.
Myke budsjettrammer og svake ledere
Det finnes gode ledere i det offentlige. Skoleetaten i Oslo viser at ledelse gir resultater. Skatteetaten viser hvordan IKT kan brukes. Men det er rom for forbedringer.
En vanlig misforståelse er at når en beslutning er tatt, blir den også gjennomført. Svikende resultater ikke følges opp. Dette gjelder både offentlig og privat ledelse.
Ta påstanden ”Når jeg ikke lykkes med noe i jobben tar mine overordnede initiativ til å ta tak i problemene.” I en lederundersøkelse svarte omtrent 25 prosent av lederene i privat sektor bekreftende, og 20 prosent av lederne i offentlig sektor.
God ledelse avhenger av rammebetingelsene. Tenk på en situasjonen der sykehusdirektøren er sparket på grunn av budsjettoverskridelser. Kostnadene til pasientbehandling har kanskje blitt høyere enn forutsatt på grunn av stor pasientpågang. Politikerne vil demonstrere handlekraft.
Styrelederen kastes, og nytt styre sparker den erfarne direktøren. Ny sykehusdirektør innkaller til allmøte for å mane til innsats for krevende mål om pasientbehandling og budsjettrammer. Men formaningen har liten troverdighet.
Overlegene vet at livet på avdelingen vil gå videre som før. Politikerne vil aldri nedprioritere psykiatri, revmatikerne, astmatikerne, kreftpasienter eller andre. Å mislykkes med budsjettet berører bare de som jobber i toppetasjen. Styret må rekruttere ny direktør. Nå vil kompetente lederkandidater betakke seg.
Moralen er enkel: god ledelse forutsetter troverdige budsjettrammer.
Artikkelen er publisert i temaavisen ”Modernisering av offentlig sektor”, distribuert sammen med Dagens Næringsliv 8. mai 2008.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
