Finanskrisen er over oss, selv om den allerede er over ett år gammel. Norge taper store beløp gjennom oljefondet, og flere utenlandske som norske finansinstitusjoner vil bukke under.
Mange politikere og økonomer peker på at norsk økonomi er sterk. Men i dagens situasjon vil de trolig være for opphengt i den gode økonomiske tid Norge har hatt, og handle for sent.
Først fire fakta om finanskrisen i USA som har vært kjent siden sommeren 2007. Norsk økonomi vil bli påvirket av disse forholdene også i tiden fremover. Disse forholdene burde blant annet ha ført til at varsellampene i oljefondet ble slått på før, og at oppfatningen i statsbudsjettet om den økonomiske situasjonen burde vært endret.
Fire fakta om finanskrisen
- I USA ble milliarder av kroner pumpet inn i banksystemet allerede i august 2007 for at bankene skulle kunne låne av hverandre. Ett av problemene i finanskrisen er at bankene selv ikke er sikre på hvor stor andel av sine investeringer som ligger i subprimelån. Noe som har vært en utløsende faktor til finanskrisen er at bankene og finansinstitusjonene ikke vil opplyse hvor stor andel av sine utlån som har dårlig sikkerhet. Dette medvirker til svak tillit bankene imellom, og at de stopper å låne ut penger til hverandre.
- I et tiår har den raskeste veksten av boliglånene vært hos dem med svakest kredittverdighet. Høyrisikolån (subprimelån) utgjorde per mars 2007 ett av fem nye lån, og ti prosent av all gjeld.
- En rapport fra analytikere i Credit Suisse estimerer at 80 prosent av høyrisikolånene var «løgnlån»; de var basert på liten eller ingen dokumentasjon.
- 18 prosent av alle forbrukere som tok opp lån på en bolig i 2006 hadde negativ verdi på leiligheten allerede i mars 2007.
Det som har vært svarene i Europa og USA på dette og andre fakta, er å sette ned renten radikalt, og tilføre finanssystemet penger.
Sett ned renten med 2-3 prosentpoeng
Rentemøtet i Norges bank er fremskyndet med to uker til 15. oktober (2008). Medlemmene i rentemøtet vil etter egen oppfatning trolig ta hardt i, men sette ned renten med høyst 0,5 prosentpoeng.
Det blir trolig for lite, og for sent. Norske renter er allerede høye i forhold til Europa og USA. Renten bør settes ned med to til tre prosentpoeng i løpet av noen få måneder, g raskere enn i euroområdet. Mange norske banker har satt opp renten med over ett prosentpoeng bare i løpet av noen uker.
Når renten går ned denne uken, er det viktig at politikerne markerer overfor bankene at nedsettelsen må komme kundene til gode. Hvis ikke blir dette en subsidiering av bankene, på en feil måte.
For å støtte bankene er det heller viktig at det tilføres likvide midler, slik politikerne og Norges Bank gjorde på sitt hastemøte i helgen. Det vil føre til at den økonomiske aktiviteten i Norge får gode impulser. Det blir mulig, eller i alle fall lettere, å få lån til prosjekter med god forventet inntjening.
Hvis bankene fortsetter å øke renten, blir det vanskelig å betale lån for bedrifter og privatpersoner. Hus kan, som i USA, bli tvangssolgt, og mange bedrifter vil senke sin økonomiske aktivitet, som fører til arbeidsledighet.
Sats på innovasjon
Oljefondet har tapt mange milliarder kroner. Selv om finanskrisen har vært varslet i måneder, ja i to år, som for eksempel fra nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz. Vi hører fra vår næringsminister at oljefondet naturligvis har et langt tidsperspektiv. Men en rekke av disposisjonene oljefondet har gjort i den siste tiden er svake, som for eksempel å kjøpe aksjer i Lehman Brothers dager før en konkurs.
I en slik situasjon er det viktig at Norge ikke bare har en aktiv pengepolitikk, og senker rentenivået, men også tenker konstruktivt og setter inn virkemidler for å skape innovasjon. I Norge er oljen en sentral del av vår nåværende og fremtidige verdiskaping, men oljen er også en grunn til de store svingningene på vår børs.
Vi må satse mer på innovasjon av varer og tjenester, og snarlig sette av større midler til innovativ virksomhet. Dette kan finansieres av oljefondet. Om vi sammenligner oss med Finland, er Norges satsing på innovasjon ganske beskjeden. Norge har et stort potensial her.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 14. oktober 2008 med tittelen "Handler vi raskt nok?".
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
