Aktuell debatt:
Industrien og fagbevegelsen bør innstille seg på høye energipriser i Norge. Samtidig gir det fantastiske markedsmuligheter for bedrifter som har vilje til å satse på klimavennlige varer og tjenester.
Fantasiske muligheter
Her er tre eksempler på nye, kommersielle muligheter som tåler høye energipriser:
- Den nye fabrikken i Årdal for produksjon av silisiumskiver til solceller er et eksempel på at tradisjonelle industrisamfunn i distrikts-Norge kan ha en lys fremtid, selv uten subsidiert kraft.
- Et annet er lokalisering av serverparker på trygg, norsk grunn, drevet av CO2-fri vannkraft.
- Et tredje er leveranse av ren kraft til petroleumssektoren.
Alle har evne til å betale for dyr kraft. Og alle kan sikre både verdiskaping og sysselsetting.
Men av og til vil det være best for klima og lommebok at Norge eksporterer sin rene fornybare energi til utlandet. Vi kan leve godt, på mange ulike måter, i en fremtid med høye strømpriser.
Norge bør gå foran
Men vi bør også forhindre unødvendig, forbigående, flytting av kraftkrevende industri fra Norge og Europa før man – om fem-15 år – har fått på plass en høy global karbonpris. Derfor bør Europa og Norge bli enige om felles, og stabile, rammevilkår i denne overgangsperioden.
For eksempel en felles kraftpris lik prisen for kullkraft med CO2-håndtering, samt karbontoll på import fra (og karbonsubsidier på eksport til) uregulerte områder.
Hvis Norge skal ha troverdighet som pådriver i denne typen forhandlinger, må vi gå foran og satse kraftig på utvikling av klimavennlig teknologi og omstilling til enda mer energieffektiv produksjon.
Artikkelen er redigert versjon av en artikkel publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 18. juni 2008.
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter til denne artikkelen på E-post til 
