Fokus på finanskrisen:
Finanskrisen vil få mange viktige konsekvenser.
Gordon Brown, Storbritannias statsminister, mener at det haster med en ny avtale som sikrer bedre styring av det internasjonale finanssystemet. I kjølvannet av den finanskrisen vi nå er midt oppe i, er det lett å peke på skjevheter som trengs å rettes opp.
Skjevheter må rettes opp
Regelverket for finansinstitusjoner må gi økt innsyn i hva de driver med. At Special Investment Vehicles (SIV), lagt til Cayman Islands, uten at noen vet hva som ligger der, er helt uholdbart. Gode sentralbanker har som honnørord Gjennomsiktighet og Ansvarlighet. Det må også gjelde for investeringsbanker og hedge fonds.
Banker transformerer korte innskudd til lange utlån. All finansvirksomhet handler om tillit. Har banken pengene mine den dagen jeg vil ha dem ut? Større krav til egenkapital vil gi økt tillit. Det bør komme.
«Marked to market» hver dag, i kombinasjon med Basel II-avtalen, hvor lurt er det? Reglene innebærer at bankenes eiendeler til enhver tid skal bokføres til markedsverdi. Økt markedsverdi føres som inntekter, fallende som kostnad. Som reglene nå er, vil banker og andre finansinstitusjoner ha god og økende egenkapital i gode tider og dermed kunne øke sine utlån. I dårlige er det motsatt. Men dette fører til «medsyklisk» atferd. Basel II-reglene er allerede modne for omskrivninger.
Utvidede oppgaver til Det internasjonale pengefondet IMF (eller en ny organisasjon etablert for formålet) for et globalt system for overvåkning av bank- og finansvesen og av finansielle strømmer mellom land, med anledning til å sette i verk korrigerende tiltak dersom klare ubalanser synes å være under utvikling.
Nytt blikk på penge- og valutapolitikk
Bretton Woods II snakker Gordon Brown om, med referanse til avtalen om etablering av Det internasjonale pengefondet (IMF) som ble inngått i 1944 i New Hampshire.
Dagens krise har avdekket at måten vi tenker omkring penge- og valutapolitikk på, også er moden for revurdering. Prisutviklingen i eiendoms- og aksjemarkeder, og ikke bare prisstigningen for varer og tjenester, bør vurderes når sentralbanker fastsetter sine styringsrenter.
Siden vi ikke kan vite om en boble er under utvikling, skal vi ikke prøve å punktere den, mente Alan Greenspan, men heller stå klar til å feie opp når eller om den sprekker. Det vil neppe være god latin i tiden fremover.
Sentralbanksjefer må oppdra folket
Om boligpriser skyter fart, og åpenbart går ut over et nivå som er rimelig, bør sentralbanker gripe inn. Vår egen gjorde det på forbilledlig vis i februar 2007. I årstalen gikk Svein Gjedrem nøye inn på prisutviklingen i boligmarkedet. Og advarte folk om at prisutviklingen her trolig snart ville snu. «Boligmarkedet kan nå være preget av eufori», sa Gjedrem.
Knut Wicksell – den største økonomen Sverige har fostret – så det som sin «förnämsta plikt att uppfostra det svenska folket». Å informere og å oppdra borgerne er en viktig oppgave for sentralbanksjefer i dag.
I et større bilde vil en ny Bretton Woods-konferanse øke sjansene for at forhandlingene om en lavere handelshindringer, blant annet i jordbrukssektoren kommer i gang igjen. Det kan ikke være annet enn positivt.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 21. oktober 2008 med tittelen "Behovet for en ny IMF-avtale".
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
